Blodfjell, en spesiell fjelltur

Jeg fikk melding fra Nina fredagsmorgen; Blir du med til Blodfjell i dag?

Tja, jeg har lenge fabla om en tur dit, men kroppen var stiv og støl etter noen arbeidsdager, så jeg dro litt på det…

Det gikk som det måtte gå 😅 men fy skamme - det var bratt!

Og Nina som hadde trudd Blodfjell var fjell, måtte tru omatt!

Det gikk sakte men sikkert oppover med oss, litt sånn over stokk og stein - og gjennom stygge hogstfelt

Stien var heldigvis godt merka, for jeg syns at det bar i helt feil retning 😅

Nina er ikke født med verdens beste retningssans

- men jeg lot det stå til, og lot henne ta styringa denne dagen

Da skogen ble mer og mer glissen, og stien etter hvert svingte tilbake, følte jeg meg i trygge hender

Blåbærlyngen var knallrød, og bæra var store og søte 

Da det begynte å ligne fjell også, ble vi skikkelig fornøyde, begge to

Det blei tilogmed utsikt ned mot den vakre Krøderfjord 💙

Jeg fikk leitehjelp etter cachen på Vesle Blodfjell.

Den lå der den skulle, og jeg kunne skrive min signatur i loggboka

Men selvfølgelig glemte jeg å notere bonusstall…

Det var flott her oppe, så det kan vel hende jeg tar turen om igjen..??

Nina og Bailey nøt fjellet en stakket stund

…før det bar ned i skogen med oss igjen…

Fin og frodig gammelskog mellom fjelltoppene

…over enda ei myr…

Blodslitet var forlengst glemt

Det var utrolig flott der oppe!

Det var bare jeg som var sånn fjelltopp-jeger, men de andre var like fornøyde med å nå toppen

BLODFJELL 

Vi slo oss ned ratt jeg hadde finni dagens 2. cache. 

(Bonustall notert, men hva hjalp vel det😅)

 Ikke forunderlig at dette er ett populært turmål, og det dukka opp ett par «trimmere» mens vi satt der

Vi kunne gjerne sitti der en times tid for å nyte den storslagne utsikten, men turen var omtrent bare halvveis, og mørket kommer som kjent brått nå på høsten.

Så vi begynte å gå igjen da nistepakka var tom

Ganske spesiell natur her oppe, syns jeg!

Det var heldigvis ikke glatt her…

Tølle overtok jobben som førerhund mens Bailey tok seg en dukkert 

Resten av turen var ren nytelse av vakker natur

Paret fra Blodfjell gikk forbi oss, og hastet videre.

Hvordan er det mulig, lissom..?

Skogens ro. Og den duften, da!

Hestejuvnatten viste seg stadig fram

De siste kilometerne var nedover en bratt skogsveg, og vi var enige og glad for at vi ikke skulle gå oppover den vegen 😅 

Men det hadde sannelig vært en kjempefin rundtur! 

Tusen takk, Nina - for at du lokka meg ut 💚

Ekspedisjon Reinsjø-runden

Dagen før mammas begravelse, måtte vi ta en liten tur til fjells for å plukke noe fargerikt og fint å pynte på tilværelsen med.

Vi gikk rett opp på Buhovdnatten. Småtassene storkoste seg på fjelltur. Det var lenge siden sist.

Det vanlige toppbildet ble tatt, og i samma slengen blei det en innsjekk i både Fjelltoppjakten og ett napp i Stolperunden

Vi valgte ikke den raskeste vegen ned igjen. Jeg plukka med meg knallrød blåbær og rypebær-lyng, sølvgrå vier og gul fjellbjørk. Det kunne ikke bli finere bukett enn dette. 

Det var en verdig og fin begravelse fredag den 18.september.

Slekt og venner ble samla på meninghetshuset etterpå til småmat og lefsekling, og heimebakte kaker til kaffen. Bordene var pynta med lys og små, fargerike hilsener fra fjellet. 

Alt som det skulle være, helt i mammas ånd. 

I går kjørte jeg opp til Søre Buhovd for å fullføre Stolperunden jeg såvidt hadde begynt på.

Jeg var ikke i stand til å gå i bratte bakker pga turen dagen før, en tur jeg må skrive om seinere

- men denne turen er selvfølgelig heller ikke av det snilleste slaget 

Da vi kom opp til Krysskottjernet, visste jeg at det bratteste var unnagjort. Og takk og pris for det 😅

Det var noen år siden sist jeg hadde fulgt denne stien innover, men sjelden eller aldri hadde vel fjellet vært så vakkert som nå?

 

Det er svak stigning innover mot Reinsjøen

De to som hadde gått foran oss, fortsatte rett fram mot Reinsjøen.

Vi svingte av stien og sikta oss inn mot stolpene som sto plassert oppå Reinsjøflæan

Vi gikk beint imot varden på den navnløse toppen, som ligger 1275 moh

Det blåste hardt der oppe, og vinden hadde slitt bort koden på stolpen - men jeg fikk sjekka inn

Så fortsatte vi ufortrødent videre i motvinden

Det har vært tørt i hele høst, og de små puttene var inntørka.

 Da vi begynte å gå nedover mot Reinsjøen, fikk vi øye på den store reinsbukken 

Han fulgte med oss

Det er helt greit å gå utenom sti i dette terrenget, men jeg skjønte ikke hvorfor hundene var så veldig ivrige…

Før plutselig…

…Findus sto der med ei lemen i kjeften

Like etterpå hadde Tølle kjeften full 

Da reinen dukka opp igjen, kunne ingen av dem si boff 😂

Stolpene sto tett, og vi kom greit innpå stien igjen

Tett i tett på livets smale sti - gikk de og bar på hver sin fangst

Reinsjøen er omtrent 3,5 km lang, og ligger på ca 1190 moh 

Vi slo oss ned i enden av vatnet, for å eta niste på den gamle danseplassen, i le av den store steinen. 

Reinsbukken dukka opp med jevne mellomrom 

Idyllen ble brutt da det dukka opp tre syklister.

Etter det så vi ikke mer til bukken 😫

Tølle har blitt en god stifinner!

Langt innpå Vierfjell ligger den ensomme Gislerudhytta. Den er ikke lett å få øye på!

Vi fulgte stien opp imot Høgeleine og skanna stolpene underveis. Den øverste stolpen lå på ca 1250 moh

Så vendte stien nedover mot mer velkjente trakter igjen, på for meg en helt ny og spennende sti. 

Utsikten var gjenkjennelig, da!

Og høstfargene kunne ta pusten fra en i nedoverbakkene!

Det var fremdeles noen km igjen før vi var nede ved Buhovd 

Vi nøt hvert sekund!

Jeg var igrunn fornøyd med at vi slapp å gå oppom Buhovdnatten

Vi fulgte Nørdringsbekken, 

Det var ingen problem å ta seg over i stikrysset 

Ett siste blikk tilbake mot fjellheimen 😍

- før vi vendte snutene nedover lia.

Stolpen ved den gamle utsiktsbenken ble skanna

-og så gikk vi gjennom Trollskogen

Trollskogen Hytteforening

Etter ca 14 km var vi nede på Søre Buhovd igjen 

For en flott tur det hadde vært!

 

Det kom faktisk noen regndråper før vi satte oss inn i bilen!