Nøve og Nalles blogg

Skuddårsdag og andre bonusdager

2012-02-29T23:50:00.000+01:00

Været er strålende - slipp oss UT for fanden!!!

UT og OPP her i verden :-)

Tussi og Nalle på Utsikten

Endelig kom vi opp i snøen

Tussi og Nalle fikk springe i forvegen, og de var kjempeflinke på innkalling. Det var dessuten helt trygg her oppe, vegen var ikke kjørbar for verken skutere eller biler, og skogens dyr hadde vett til å holde seg unna oss :-)

Like opp til Nyhytta gikk vi, og der og da savna jeg sårt både kaffe og niste!

Tussi og'n gamle Nalle-far de leika og hadde det helt topp!

Nalle holdt oss under oppsikt - for han merka at det var elg i nærheten! Jeg blei skikkelig fornøyd da han kom tilbake til meg etter å ha fulgt spora ei lita stund, og godbitene i lomma minka faretruende fort :-)

Vi gikk bortom fôringsplassen ved Triggerpunktet, der vi var for en måneds tid siden med Wilma... Litt mer vårlig nå, kan man si!

Dette er Triggerpunktet, om noen skulle lure på hva det er...

Fabelaktig utsikt rett ned til Bergheim, jeg har tatt lignende bilder tusenvis av ganger... Jeg blir alltid like betatt av synet, men får jo ikke med ALT på ett bilde!

Nedover lia igjen i full fart. Livet er herlig!

Nede ved Utsikten er det pause igjen - og det vet de! Tussi beundrer utsikten - og vips så var vi heime igjen...

I kveld har de liggi rett ut begge to. Tussi er veldig spretten av seg, men det ser ut til at ho er fornøyd med dagens aktivitet. Og Nalle har kanskje slanka seg bittelitt, ihvertfall er det håp om det så lenge Tussi er her!

Han blei så veldig glad da Tussi kom på mandagskvelden!

FJELLDRONNINGENS HYVVA

"TØFFE TUSSI NALLE-DATTER"

På tirsdag måtte ho bli med på jobb, mens Nalle venta heime.

Tussi fikk hilse på Tina og Bajas...

...og (det litt skumle) trollet på Hallingdal Husflid.

Det blei en liten rusletur i Gol sentum.

- men Bergheim er best, og imorgen får vi enda en dag sammen ;-)

Siste søndag i februar

2012-02-27T01:10:00.000+01:00

Slik såg det ut i tunet idag. Snøen smelter bort så sørgelig fort!

Mens gubben såg på Laghopp i skiflyvning i Vikersund, dro Nalle og jeg til fjells. Løypene var fine, og det blei for folksomt for meg, det er jo vinterferie for mange nå... Vi gikk omkring en times tur før vi dro heim igjen, men det var deilig med skikkelig snø under labbene ;-)

Tv-sendingen var over da vi kom heim, og en fjerdeplass var det visst ingen grunn til å feire. Dermed fikk vi lokka med oss gubben på en skogstur i Masteløypa :-)

Det lukter av vår i februar...

Vårstemning er det hos kaninene også!

De to venninnene hvisker og tisker, hopper og spretter.

Begge har fått "finjustert" sveisen sin, og begge er i det romantiske hjørnet. Ullf er heldigvis fornøyd så lenge han får kaningodis og ekstra salat :)

På torsdag tok vi forresten en liten tur opp til Wilma ;-)

Nalle var i det svært svermeriske lunet . . . det må være våren?!

Vi hilste selvfølgelig på vesle Ida Mari og Monica også :-)

Og imorgen den dag - etter jobb, reiser jeg og henter Tussi "Nalledatter" :)

Ha ei fin uke, alle sammen!

Hei sveis!

2012-02-23T01:34:00.000+01:00

Nå har det jammen gått lang tid siden sist jeg skreiv noe her. Dagene har gått i ett, det har vært mye jobbing og altfor lite "hundeting".. Idag var det endelig en fridag, og den måtte brukes fornuftig. Først en sparktur med Nalle - og deretter;

KANINKLIPP! Anina var førstedame ut, nesten to uker på overtid, og med ganske store tugger i kjakene :( Men det ble over 200 g flott spinneull - og ho var temmelig fornøyd når klippen var overstått. Så var det Angolinas tur. Ho fikk først en liten luftetur i det "fri" ho også, og deretter var vi igang.

Vi ble ikke helt ferdige idag, jeg får klippe ferdig undersida imorgo. Jeg bruker så lang tid på de stakkars jentene (nærmere tre timer på hver, tror jeg), men de er utrolig tålmodige. Angolina har ikke så tjukk ull som Anina, men til gjengjeld så har ho ikke ei eneste tugge!

Anina furter litt...ho ligger innerst og tramper til meg hvis jeg kommer for nære...så sant jeg ikke har med godsaker, velogmerke ;)

Godbiter skal bli!

Jeg har sannelig vært effektiv denne fridagen. Jeg har finni fram og planlagt så smått, hva slags kaningodis jeg kan begynne å så. Det blir spennende! Nalle blei påmeldt til utstillingen på Kongsberg den 24.mars, og hytte nr.11 blei bestilt på Furuodden i Biri til den 11. august :)

I går var vi hos veterinæren (skrekk o'gru for Nalle Pysemann) i Gol og fikk tatt kennelhostevaksina, så nå er alt på stell. Han fikk skryt for fine tenner, men vekta... noe bør gjøres med den! Seriøst :/ Vi begynte straks. Vi vandra omkring i Gol i to timer. Møtte på ei elgku med to kalver i Petterbråten byggefelt, ellers var det mest Oslo-turister å se i disse vinterferie-tider. Været var nydelig, som vanlig, når jeg skal på jobb...

Det er litt synd å måtte tilbringe de fine dagene innendørs, men heldigvis har vi mange fine stunder i butikken. Alle slags hunder kommer innom, store og små. Her fant en liten valp ei passende seng og der la ho seg til å sove :) Med sin nye refleks-vest på :)))

Vi har altså ikke gjort så mye vettugt de siste ukene. Jeg fant ut at det neppe blir noe særlig til ferie i år heller, så jeg unte meg iPad for de oppsparte feriepengene. Nå går det med noe tid på å spille Wordfeud... Lett å bli hekta på slike spill!

Håper jeg kan ta meg ei ferieuke i mai/juni - da har jeg så smått begynt å planlegge ei blodsporhelg. Vi får se hva det blir til, men det hadde vært innmari moro å få det til!

NYT DAGEN - DEN KJEM ALDRI TILBAKE

Hverdager er fest :-)

2012-02-10T00:58:00.000+01:00

Tror dere ikke Wilma måtte bli med på jobb på fredag! Som lapphunder flest, tålte ho utmerket godt å ligge i bilen noen timer, men på slutten av dagen fikk ho være med inn som "vakthund". Ho blei først litt furten da ho blei bundet i ett hjørne - ho skulle jo helst fotfulgt meg rundt omkring, men etterhvert la ho seg ned og kvilte seg oppå jakka mi - som den naturligste ting her i verden :-)

Lørdag var vi i bursdag-selskap, og Nalle og Wilma måtte være aleine hjemme. To små dachser hadde nok heller ønska Wilmas selskap istedet for mitt :/ Kjærlighet gjør blind - og duften av Wilma gjorde dem klin gærne...

Stakkars Nalle. Det var ikke så greit med denne lekkerbisken i hus. Men på tur gikk det fint! Søndag fikk Wilma labbe lykkelig i front med akebrettet på slep, mens vi loffa etter. Vi gikk opp til Trigger-punktet, fire km oppi lia, der hvor elg og hjort blir fôra.

Der var det mange spennende lukter! ...så var det detta med å snu, da Wilma...

Nedfarten gikk so som so. Da jeg satte meg på akebrettet, skulle Wilma leike, og da fikk Nalle andre ting å tenke på...

Men til kvelds var det to trøtte og fornøyde lappiser :-)

Wilma blei låst inn i sitt eget hus mandagsmorgen, da jeg drog på arbeid. "Far" hennes skulle komme heim utpå dag, og jeg var ganske sikker på at løpetida var igang. Vi får bare håpe det ikke blir noen små-lappiser oppi Børtnesøygardan pga ferieoppholdet på Bergheim...

Onsdagstur i Mastestien.

Endelig en fridag med fint vær!

Tilogmed gubben ville væra med å gå en tur i solskinnet :-)

Om noen dager krabber sola over Ryfjell...

Da vi kom heim fra runden, var ho såvidt gått ned, men Ullf syns det var trivelig å komme seg ut litt likevel,han!

Han hoppa og han spratt, og gravde så snøføyka sto rundt ham!

Jaco lever herrens glade dager inni buret sitt. Han er nysgjerrig på alt som skjer, og liker seg veldig godt når jeg sitter ved rokken!

Nå har jeg strikka ett pannebånd av Wilma-garnet, men jeg fikk børsta av henne litt til, så det skal bli mere svart garn snart.

Jeg har egentlig ikke tid til å jobbe...og jobben jeg har, gjør "dessverre" sitt til at jeg får flere og flere hobbyer...

Nyeste nå er to prakt-botiaer. Det er yndlingsfiskene mine! Jeg hadde noen i flere år, og det er faktisk fisk med en viss personlighet. De er nyttige fordi de eter snegler, de er sosiale og aktive, men de sover på ryggen :-)

Her har jeg gjort ett forsøk på å "telle" fiskene i 325 liter'n;

2 prakt-botia, ett ancistrus-par, en leopard-pleco, ei scalare, en sjokolade-cicklide, ei prikkete sjokolademalle, tre pansermaller, tre pakistan-botia, en kongo-tetra, en palett-cicklide, tre guppies, tre kileflekk-barber, tre langfinnede praktbarber, tre-fire titteya-barber, tre sorte neontetra...

herreminhatt for ei merkelig fiskesuppe...

I dag dro jeg ut av Hallingdal'n!

Like til Hønefoss - og rett inn i en dyrebutikk, nemlig gode, gamle Hønefoss Akvarium. Det er en liten butikk som er stappfull av alt som trengs. Den blir drevet av to trivelige brødre som tilbyr utmerket service, lave priser og god stemning. Gikk der og koste meg en halvtimes-tid, men kjøpte bare noe småtteri.

Deretter gikk jeg opp til Kuben og inn på Tropehagen Zoo. Moro å se hva andre butikker har, men jeg blir likevel stolt av butikken vår - og jeg lengter fort heim! Men først måtte jeg kjøpe en blomst (og hvem andre enn kaninmor-Lise møtte jeg der!!!) - og så måtte jeg ta en liten tur opp på Ringerike Sykehus...

Der fikk jeg hilse på Monica og verdens nusseligste lille Ida Mari. Ho som hadde det så fryktelig travelt med å komme til denne verden... Alt går bra, og snart kommer de heim - til helga, kanskje :-)

GOD HELG!

Noe STORT, og noe smått.

2012-02-03T01:18:00.000+01:00

Så sitter jeg her i de sene nattetimer og koser meg med nybakt sjokoladekake og en kaffekopp. Måtte bare ta en liten smak, lenge siden jeg har bakt, må vite, men resten skal spares til mammas bursdagfeiring på lørdag ;) Har akkurat vært ute og gått kveldsnatte-tur med Nalle og Wilma, og nå har de to slått seg til ro.

Ikveld har det lyst i hele låven. Låven er ikke så svær, men gubben har fiksa det siste rommet, og dermed har han fått seg litt av ei snekkerbod!

Wilma har vært her siden tirsdagskveld, for der i gården har det skjedd virkelig store saker . . . natt til den 1.februar fikk Wilma ei lita menneske-søster!

Gratulerer så mye til Wilma, Monica og Endre :)

Jeg har hekla en liten bamse av Wilma-garn – blei den ikke søt, da? - og ellers brukt mine to fridager til stort sett bare å rusle rundt med hundene. Nede på gården der Junior bodde, er det tomt og stille. Det er litt rart å gå oppover 'bakkan' her igjen, og Nalle snur seg stadig og ser etter noen. Godt vi har selskap av Wilma! Vi gikk opp til "Utsikten" idag, men det var ingen utsikt . . . 10-15 minusgrader og snø i lufta - lappisene storkoste seg, og jeg holdt uten problem, varmen i varmedressen min. Alt det gode kommer fra oven??

Jovisst er Nalle søt – men Ludde er kanskje enda søtere . . ?

Jeg satser på å hente ham hos Lise søndag den 11.mars – da er han akkurt to måneder. Han har fargen Isabella, og ifølge Lise ligner han ingen av de andre jeg har . . Han er veldig tillitsfull, og eneste gutten i kullet sitt.

Åh, som jeg gleder meg! Innen den tid må Anina klippes, antagelig Angolina også. Da får jeg mye angorafiber å spinne av igjen :-)

Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for den gode, gamle rokken som Gry plutselig kom med en høstdag for halvannet år siden. Hver gang vi treffes – har ho med ull, både fra egne sauer og egne hunder! Jeg har ikke malt ett eneste penselstrøk siden jeg begynte å jobbe i butikken, men denne spinninga gjør sitt til at min kreativitet får fritt utløp – som det så fint heter - men hva iall verden skulle jeg gjort ellers??? Da hadde jeg ikke hatt verken Ullf, Anina, Angolina eller Ludde engang – tenk på det!

Så kjære Gry, jeg vil være deg evig takknemlig – rett og slett!

(. . . unnskyld Gry, jeg måtte bare . . .)

Som flere nok har fått med seg, var det ei lue og ett vottepar av Milli og Tjorven jeg strikka forrige uke. Det havna selvfølgelig hos Gry. Lua vart visst litt stor, men vi satser på at den krymper litt i vask . . .

GOD HELG!

To fridager og litt til...

2012-01-27T01:06:00.000+01:00

Det snør og snør.

Temperaturen steg brått fra –20 til –4 i løpet av morgentimene, og det ble mere levelig der ute. Jeg venta spent på at gubben skulle starte snøfreser'n idag, slik at jeg kunne ta noen "fartsbilder", men nei – han ville bruke snøskuffa !?! Snøen var så lett og fin, så da var det visst bare moro, og fin trim . . .

Nalle og jeg tok oss heller en liten skitur. Og deretter en sparktur . . Det var jo så deilig å være utendørs idag :-)

Og bare så det er klart – han er slettes ingen trekkhund. Han trekker riktignok bra nedover MOT Vicky nå om dagen, men heimover må han trekkes.

Det har gått forferdelig trått med data'n og spesielt Blogspot ei tid også. Heldigvis fikk jeg tips fra Hanne om å bytte Nettleser - og vips, så var det gjort – og det viste seg å være ett skikkelig framskritt!

Takk skal du ha, Hanne! Jeg trodde jo egentlig Nettleser var sjølve "maskina", jeg da . . . Godt vi har noen kloke hoder blant oss!

På kveldene har jeg spinni og komponert ett strikke mønster. Nå er det faktisk ferdigstrikka, men det ble for stort – så det måtte toves litt. Nå ligger det til tørk . . men jeg vil foreløpig ikke si hva det er ;-)

Wilma ble "kidnappa" etter jobb på mandag, for vi er glad i hverandres selskap.

De syns nok det blei litt kjedelig når jeg satt ved rokken, så begge to ble liggende rett foran meg og prøvde å psyke meg ut . . .

Og selvfølgelig gikk vi kveldtur :-)

Wilma overnatta, og tirsdagsmorgen gikk vi "Bergheim-rundt", før jeg måtte på jobb utpå dag. Det var ett nydelig vintervær, selvfølgelig!

Så vandret de der da – tett i tett :-)

S O L O V E R L I V E T

Jeg kan aldri se meg mett – verken på natur eller hunder . . .

Svensk lapphund er om mulig enda staere enn finsk lapphund.

Heimvegen er så fordømrade vanskelig å gå. Svenske lappiser snubler i grøftekanter -

- og setter seg "fast" både her og der :-)

Men, plutselig så var vi heime igjen, gitt.

" Kan vi få gå bare en liten runde til,da – please ?!?!"

Dermed var fridagene mine over, og arbeidsdagene venter. Fredag og lørdag er travle dager, så uka går i en fei. Gleder meg til hver dag, jeg!

GOD HELG!

Grand prix ♥

2012-01-22T01:59:00.000+01:00

HUGTIKJIN' tå denna jenta

. . . og den stemningsfulle tekst og melodi . . .

HEIA NORA !

Oppskrift på en god dag.

2012-01-19T00:33:00.001+01:00

Man lister seg ut på tå, og setter bikkja i bånd, fyrer opp mens kaffen koker, tar inn bikkja og kryper under dyna igjen, med kaffekoppen og ei god hundebok – mens det knitrer i vedovnen . . .

Etter en times tid, kan man så stå opp igjen :-)

Det snødde voldsomt ei stund idag. Jeg satte meg ved rokken, og Nalle var sååå fornøyd – fordi det dufta Milli og Glennesau, antar jeg!

(ute dufter det løpetid, og det er ikke fullt så trivelig . . .)

Jaco syns også denne dagen såg lovende ut! Mens vi satt der og småprata, begynte det sannelig å dufte fra kjøkkenet også.

GRØNNSAKS-SUPPE på en kald vinterdag – finns det noe bedre?

Jeg brukte en pose med Betasuppe som base, og tilsatte gulrøtter, kålrot, purre og selleri - dette blei litt av ei energibombe!

SÅ – UT PÅ ÅRETS FØRSTE SKITUR ! ! !

Nalle er da ingen trekkhund, han gidder slettes ikke å dra på meg ;-)

Jeg måtte gå sjøl, og imorgo er jeg sikkert støl . . .

Men moro var det lell, og Nalle er tilgitt :-)

SÅ -

SIST – MEN, IKKE MINST . . .

TRIKSE-TRENING!

Kjempegode kjeks, altså ;-)

Apport-trening går som en leik :-))

Kveldens nye triks!

Først lærte Nalle å kvile hode sitt i hånda mi. Jeg klikker og belønner.

Så la jeg tørkle oppå panna. (det sklei litt ned,stakkars..)

HOKUS POKUS

FLINKE NALLE HAR SKJØNT DET!

Øvelsen ble gjentatt med hell tre-fire ganger. Håper og tror vi lykkes med dette i morgo også. Da kan vi kanskje gå litt videre – kanskje tilogmed legge en kjeks oppå snuta??

Noe skal vi iallefall finne på. Jeg har nemlig enda en fridag i vente :-)

TAKK FOR I DAG.

Livet går videre

2012-01-15T01:22:00.000+01:00

om enn litt på skakke . . .

Dette året har begynt ganske begredelig, igrunn – og kan dermed bare bli bedre.

Akkurat nå sitter jeg her med en dugelig forkjølelse, men har det på en måte ganske godt likevel! Jeg har nystrikka angorasokker på, jeg har fyr i ovnen, jeg har varm melk med honning i koppen – og jeg har årets første frihelg :)

Det gror godt i akvariet om dagen! Det er verre med potteplantene . . . MEN, da sola skinte inn i vinduskarmen på fredag den 13, (for 1.gang på ca seks uker) ble silkeblomstene nesten levende igjen!

Jeg måtte selvfølgelig ut å ta bilder den morgenen, i morgenkåpa, for de 1. solstrålene varer ikke lenge . . .

(Se, det blei nesten liv i Milli og Tjorvens gamle fotspor :-)

Vi lånte Wilma en dag :-) . . .og ei natt, blei det vel ;-)

Bestisene koste seg ilag. Wilma røyter som besatt nå for tida, merkelig tid å røyte på igrunn, men legg merke til de svære tøflene hennes! Herlige Wilma :-)

Det mangler noe når vi går tur aleine igjen, men ho kommer snart tilbake. Ho sitter nok oppi lia på andre sida av dalen, og ser lengselfullt etter Nalle iblant ho også ;-)

Vi kjøpte oss en ny brukt-sofa forrige helg, og vi syns vi var veldig heldige med kjøpet. Men denne var større enn den gamle, og vi måtte ommøblere litt for å få alt på stell. Det endte med at Nalles lenestol ikke lenger fikk plass ved sofaen! Dermed fikk han ei splitter ny seng, og det kan virke som om den blei godkjent til slutt.

ps. Nalles gamle lenestol står fortsatt i stua . . .

HA EN FORTREFFELIG SØNDAG!

Det skal jeg, har jeg tenkt . . .

Hedersmann.

2012-01-10T18:57:00.001+01:00

Ungkar og Spellemann,

Gledespreder og Hedersmann av rang.

Han var alltid med der noe skjedde.

Rettelse; han var førstemann på plass når noe skulle skje!

Det var han som rydda og kvista vegen over Skaret – uten å si ett ord. Vi gikk lenge i den trua at det var sau og hjort som holdt vegen så fin! Men en dag sto det en ny og forsterka kvilebenk der klar til bruk for turgåere og tullebikkjer . . .

Det var han som lagde en helt spesiell trivsel og stemning på lokalet, med en gang han drog opp spellet fra den grå, gamle kofferten.

En liten stemnings-snutt fremført av to spellemenn som drømmer om Elin ;-)

Han var sistemann som ga seg, enten det var fest eller dugnad.

Han var tømmerhogger og gartner, han var snekker og kokk, han var jeger og dyrevenn, han var musiker, filmfotograf og en makelaus historie-forteller. . .

Han var en ekte tusenkunstner!

Dette er bare noen av tingene han lagde, og som jeg malte for ham.

Som sagt, han var med på ALT.

Jeg ser ut som en skikkelig grinete fyr, men det er bare uttapå!

Ingen kunne vel motstå dette blikket :-)

Dette bildet ble tatt den siste kvelden vi fikk sammen. En fin kveld, var det.

Plutselig er han borte, og vi kommer til å savne ham forferdelig.

Bergheim blir aldri som før.

Kvil i fred, du godeste Herbrand.

Hunde-språk

2012-01-06T01:33:00.001+01:00

Dette er Gry's bilder, og Gry's søte små lappedamer – og Nalle, en litt snurt herremann som egentlig kunne tenke seg å ha bare Milli for seg sjøl.

Se hvordan Milli kom stormende til for hindre krangel om ett tyggebein! Tjorven fikk beskjed om å holde seg unna surpompen, mens turtelduene gikk en liten tur. Det ser ut som om Milli sa noen kloke ord til Nalle også . . .

Igår fikk vi besøk av Mina, Mona, Tuuli og bestemor.

Tuuli har alltid vært ei dame som har gitt klare og ganske strenge beskjeder, men nå er det Mina som har overtatt den rolla – og Tuuli finner seg i alt veslejenta gjør.

Mina fikk en god idè; Nalle kunne være Konge . . .

Nalle er verdens snilleste, han – men han bestemmer sjøl!

Den berømmelige Masteløypa, er fortsatt gangbar – takket være noen iherdige sporleggere på nabogården.

legg merke til det kropps-språket,da . . .

"kom igjen da, mutter'n!!!"

Det er bratt og litt glatt, men det var bare å holde ett fast grep i waier'n – så kom jeg opp til slutt. Men akk o ve' – arm-muskler, hva er det???

Da kom jeg brått innpå ett anna tema; TRENING og slanking . . .

Vi trenger det visst, både Nallefar og jeg. Skal han bli nødt til å slutte med grisehalen sin på arbeidsdagene våre?? Det er den som gjør det verdt å gå inn i bilen igjen, med hodet høyt hevet, etter ei liten pissepause midt på dagen . . .

Eller slutte å kline med Tina og å leike bamse – pga noen bittesmå kjeks..?

Vi gikk på vekta nå i kveld, den viste over 100 kg . . . så det kan nok tyde på at visse innstrammingner må til – før vi kan stilles ut på Kongsberg i slutten av mars.

Vi har ett mål! (men vi slutter ikke med alt som er godt ;)

Denne dagen har vi iallefall fått trimma oss! Først gikk vi Masteløypa og i kveld gikk vi på Snusetur i Nesbyen i 10-12 minusgrader i halvannen time. Det var rett og slett ikke mulig å se alle sammen i frostrøyken, men de hørtes!

Lappene Tuuli, Prins og Nalle, Wheatenterrierne Emmi og Kazy, blandingsvalpen Badger, Jack Russelgutten Utt, og Dachsefrøken Tinna. Veldig synd at ikke Wilma, Kango & My kom, da hadde det blitt om mulig enda mere liv :-)

Tre MEGET fotogene lapper . . .

Prins - den Tøffeste Tassen i kveld!

Til sist tar jeg med noen kloke ord fra Facebook.

Hvis en hund var læreren din, ville du kanskje lært deg disse tingene:
- Når noen du elsker kommer hjem, løp alltid og møt dem.
- La alltid følelsen av frisk luft og vind mot ansiktet være grunn nok til ekstatisk lykke.
- Ikke bit hvis det holder å knurre.
... - La andre få vite det hvis de trenger inn på ditt område.
... ... - Løp, hopp og lek en stund hver dag.
- Ta en høneblund nå og da, og strekk alltid på deg før du står opp.
- Nyt den oppmerksomheten du får, og ikke vær redd for andre menneskers berøring.
- Hvis det er varmt ute, ta en pause innimellom og legg deg på ryggen i gresset.
- Når du er glad, dans rundt og rist på hele kroppen.
- Uansett hvor ofte du får kjeft – ikke bli furten. Løp tilbake med en gang og bli venner igjen isteden.
- Nyt den enkle gleden det er å gå en tur.
- Vær lojal.
- Lat aldri som du er noe du ikke er.
- Hvis det du vil ha ligger nedgravd, grav til du finner det.
- Når noen har en dårlig dag – vær stille, sett deg i nærheten og tilby trøst gjennom bare å være nær...

GOD HELG!

Takk for i år!

2012-01-01T19:40:00.001+01:00

♥♥♥♥♥♥♥♥♥ Da jeg kom heim fra arbeid på fredag, var gjestene på plass - og jeg fikk verdens beste velkomst! Småmaten var klar, og med lefsekling og godt drikke til, blei det en fin start på en lystig kveld :-)

Etter en real cowboy-frokost nyttårsaften, bar det ut på tur. Hundene fikk springe løse omkring i lykkerus, mens vi sleit med mer eller mindre bakrus . . .

Gutta studerer revespor - mens de skravler om fisking, antar jeg.

Gry og jeg var mer opptatt av andre ting.

mens Nalle hadde ett svare strev med å passe på damene :-)

Etter å ha rusla rundt på jordene ei stund, satte vi kursen hjemover igjen.

Fjelldronningens Lykke – fantastiske "TJORVEN" på 9 mnd

Og så disse to,da. . . Som skulle få feire nyttår sammen for 3.gang!

Rödmossas Onni Milli og Lappejentas Gadi Nalle

♥♥♥

Det siste døgns begivenheter har tatt på, og før det blir feiring - må helter kvile!

Nalle orker nesten ikke å passe på Milli, øynene bare siger igjen . . . Gry og Milli tar en skikkelig strekk etter middagen.

Men ved midnatt var alle parat, og himmellyktene fór høgt til himmels!

De var fantastisk flotte der de lyste opp. Stille, stille – mens snøen dalte.

Vi hørte det buldra og smalt rundt omkring, men det brydde ingen seg om.

1. januar 2012

Lykken var stor da Milli og Tjorven kom i full fart ut fra Olabu, og snøen hadde lagt seg!

Milli og Tjorven tok seg en høneblund, mens vi spiste frokost.

Og så bar det ut på en liten springmarsj igjen.

De var ikke fullt så raske i beina i dag, og Nalle ble desidert sist.

Men på innkalling kom de alle – når Gry lokka med godis :-)

Åh, tenk om Nyttårshelga kunne vart i 14 dager . . .

Jeg som trodde, ærlig talt, at helga varte tilogmed 2.nyttårsdag. . . Men dengang ei, imorgo begynner årets første arbeidsuke. Trøsten akkurat nå når det føles så tomt her, må være at året kunne ikke på noen som helst måte - fått en bedre start :-)

GODT NYTT ÅR!

Alle ♥♥ gleder seg

2011-12-30T01:32:00.000+01:00

Aldri i mitt 46-årige liv har jeg kjøpt nyttårsraketter. Jeg syns vel det var spennende å se på da jeg var barn, og det var vel stas en gang på 80-tallet, men etterhvert som jeg ble mer . . . bevisst – har galskapen og sløsingen ergra meg enormt.

Utafor butikken vår har det stått ei dame og solgt Himmellykter, og jeg har kikka nysgjerrig bortpå der når jeg har gått forbi. Men idag hadde jeg bestemt meg for å kjøpe. Og jeg gleder meg som en unge til å sende dem til værs -

"det nærmeste du kommer det å kysse himmelen . . ."

– sammen med Gry, Ola, Milli, Tjorven, Bjørn og Nalle!

Det er ikke akkurat julestemning på Bergheim lengre, men i natt snør det faktisk bittelitt, så det er lov å håpe . . .

Det er viktig å sko seg godt . . . . . .sjøl om turene denne romjula, stort sett har begrensa seg til å traske på jordene eller grøftelangs . .

♥♥♥

Ullf – min lille sjarmør, hjelper til med julerengjøringen - - mens jentene bare koser seg. De begynner å få god ull igjen, så de fryser ikke – men de liker å ligge slik tett i tett.

Ullf blir den eneste mann i flokken ei stund til. Det viste seg at Zappa var blind, og da er det best for slike småtasser å slippe. De skal jo håndteres en masse, klipp og stell vil kunne bli en skremmende opplevelse. Trist, men sånn er det nå en gang. Jeg hadde kommet til å bekymre meg konstant for kaninens ve og vel, og det tror jeg hadde ødelagt hele gleden ved å ha angorakaniner.

Jeg vil ha sunne og friske kaniner, og det vil oppdretter Lise også.

Glade og fornøyde kaniner vil vi ha - slike som Ullf.

♥♥♥ ♥♥♥

♥ Tjorven og Milli ♥

♥♥♥

Tenker det er noen lapphunder som blir glade og fornøyde imorgo kveld, også jeg!

Nå kryper jeg til køys – sovner i full fart – skynder meg på jobb og forter meg hjem straks vi stenger – og så – så skal vi kose oss i tre dager til endes :-)

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!

GOD JUL

2011-12-26T00:48:00.001+01:00

Jammen blei det jul i år også.

Jeg har hatt så travle arbeidsdager, at heimlige juleforberedelser blei fullstendig forsømt. Jeg rakk å lage ferdig noen julegaver, men sendte knapt ett eneste julekort.

Og nissen stakkar, han fikk ikke grauten sin - så i dag måtte jeg invitere ham inn på riskrem og be om godt vær. . .

Julaften feira vi hos familie i Flå. Det var deilig å komme til dekka bord, etter en hektisk arbeidsdag. Ribba smakte fortreffelig i år som i fjor, men vi glemte helt å smake på desserten! Pelle sov seg gjennom nesten hele "nisse-seansen" og julegave-åpningen, enda så lang tid det tok. Vesle valpen var heeeelt utslitt før det hele begynte!

Årets slager i Natte-familien, ble enten peiskos på DVD eller twist-automat, jeg er neimen ikke helt sikker på hva slags galskap som skapte mest latter.

Denna gutten er også fornøyd med årets julegaver. Han fikk pakke opp sjøl, hundesnop og en rev som piper . . .

Jeg fikk digitalvekt (til kaninbruk!!!) . . . og godteri – masse godteri -

og såper og kremer i alle varianter, så jeg tror jeg går og legger meg ned i badekaret og tester ut både badeglitter og deilige dufter. NU!

Ha ei fortsatt god jul, folkens :)

Siste: Det er åtte varmegrader der ute, det regner og bles så snøen forsvinn!

Nissen er nok ikke helt fornøyd med tingenes tilstand . . .

Hot stuff ♥

2011-12-13T22:55:00.001+01:00

Her er kanindachsen Pelle og den stolte tantePose!

Han kom på besøk i butikken idag, og dermed fikk han prøvd lapphund-genseren sin. Den passa, og han kan bruke den ei stund framover nå på kaldeste vinteren – for jeg skal love dere at vesle Pelle-gutt ble varm under trøya! Han er en liten frysepinne, men han sovna nesten på armen til mor da det ble så varmt og godt. Han likte nok genseren, og han kommer trolig til å ha hete drømmer om Bienna - lappejenta fra Nøtterøy . . .

Han fikk en tynnere genser til bruk i "varmen", og vesletassen hadde ikke noe imot å kle på seg, han! Og så fikk han hilse på "butikksjefen" vår. Bajas må også kle på se når'n skal ut, enda han syns det er fryktelig flaut . . .

Han hilste også litt på kaniner og chinchillaer, før han sa takk for seg. Jammen var det moro å møte Pelle, og det var selvsagt veldig moro at hundeullgenseren passa. Dette skal jeg gjøre mere av når jeg får nok garn, og jeg har først og fremst Nadira på Karmøy i tankene ;-)

og så en sak til;

Her er ZAPPA – Frank Zappa ♥

Han ble født den 26.november, og er ikke gamle karen – så jeg må vente noen uker før jeg kan hente ham heim. Han er Madagaskar-farget, tror jeg – og han blir nok den perfekte kavaler til Angolina ♥ etterhvert.

. . . . . . . . . .

Det har både regna og snødd idag, på selveste Luciadagen, men heldigvis er det fortsatt kvitt der ute, og det meldes om kjøligere vær fram mot helga.

. . . . . . . . . .

Bjørn er noenlunde frisk igjen, og har reist på arbeid innpå fjellet. Jeg koser meg aleine med dyra og imorgo har jeg fri, og har planer om å spinne angora hele dagen . . .

Slikt å gjøre.

2011-12-12T01:13:00.001+01:00

ULLF FØR:og

ULLF ETTER . . .

Etter klippen gjorde det jaggu godt å få på både nisselue og varmelampe!

Nå har jeg samla masse angoraull, og gleder meg til å spinne av den igjen! Det går visst for fort mot jul, så det ser ikke ut til å bli noe særlig stor julegaveproduksjon i år – men en ting har jeg akkurat strikka ferdig, og det skal bli en varm genser av hundeull til en liten dachse-gutt. Håper den vil passe :-)

Snøen som vi venta utålmodig på, begynte å dale torsdagskveld da vi var på snusetur! Nalle og jeg hadde avtalt med Prins og Susann, at vi skulle møtes en halvtimes tid før resten av gjengen møtte opp. Bildet ble som forventa, men jeg måtte jo ha ett bevis - her sitter de altså på tronen og venter på damene i Nesbyen. For en kjekk liten lappegutt som kommer fra Ulldotten, og alle hjerter gleder seg!

Snøen fortsatte å lave ned, og Bjørn fikk endelig prøvd fresen sin. Han kjøpte inn mere materialer for å gjøre ferdig inngangspartiet, men så stoppa arbeidet brått opp i helga. Gubben fikk farangen, dvs ei skikkelig omgangssjuke . .

Nalle vil være ute, men han vil helst ikke være ute aleine!

Sola dukker ikke frem igjen før om noen uker, men det kjennes bedre likevel nå som snøen lyser opp. Det føles ikke så kaldt lengre heller, og det har blitt så stille.

Vi har ei hektisk arbeidsuke foran oss. Jeg håper jeg, og alle andre for den saks skyld! - holder seg friske!

Dermed var søndag den 3.advent over – huttetu, det er virkelig snart jul!

The Real Boss . . ?

2011-12-07T23:18:00.001+01:00

Se hva postnissen kom med til Nalle og meg!!!!

Det er bilder av Nalle, Milli, Snorre, Dimma, Tussi, Ofelia og den godeste Wilma. Det blir vel koselig å bruke dette!

Jeg tror det var i august at den kreative Gry Viola skreiv om denne hobbyen, og jeg kommenterte at disse netta som ho lagde var så fine. Jeg fikk skikkelig hakaslepp da jeg så hva som var inni pakka som var adressert til Nalle!

Han syns det lukta så godt at han begynte å åpne med en gang, men jeg fikk heldigvis berga det flotte heimelaga julekortet og nettet som lå inni der!

Tusen, tusen takk, Gry Viola!

Nalle og Wilma – de leser avisene grundig hver dag . . .

Jeg derimot, jeg sjekker posten bare annenhver dag, dvs de dagene Hallingdølen kommer. "nei-takk til reklame"-skiltet setter en effektiv stopper for mye søppel, og om det ligger ei regning der natta over, så gjør det liksom ingenting.

Nalle går jo gjerne med snuta klistra bak på Wilma for å lese om hennes tilstand, og iblant får Wilma mer enn nok!

Jeg tror hun kunne spist Nalle . . .

You little Monster-Wilma!

Den man elsker – tukter man, er det som kjent noe som heter, og i neste øyeblikk er allting glemt – de er venner og vel forlikte.

TIL NESTE GANG . . .

Får ikke bestemt meg for hvem av bildene som er best - så jeg tar med begge.

Kaninklippen ble utsatt, men imorgo kjem ein ny dag med nye muligheter for så mangt. Så får vi se hva den bringer . . kanskje tilogmed litt snø?

Og julestemningen steg...

2011-12-05T00:53:00.000+01:00

Oppe i høgda, ovafor der som Wilma bur, der fant vi litt snø . . .

Wilma kunne ikke bli med på tur'n, og Nalle såg lengselsfullt nedover etter henne og etter sola . . .

Børtnesøygardan . . . er det her nissen bur?

Vi fant ham ikke, så vi prøvde lykken ett anna sted.Detta stedet som inntil nå har vært en uoppdaga firkant på kartet for vår del, viste seg å være en perle!

Hmmmm – såg du nissen oppi Bergo, du Nalle?!?!?!

Nei vet du hva - nissen bur i Bergheim, han!

Så vi kokte nissegraut og tok den med oss borti andre enden av grenda.

Der sto'n på trappa og ønska oss velkommen.

Vi åt graut og drakk rød saft, åt spekemat og flatbrød (med enda noko attått) – og julestemningen steg mange hakk!

Vår godeste gamleste nissefar hadde fått svibler av en hemmelig beundrerinne tidligere på dagen, og den fikk alle lov å lukte på . . .

Såååå lite det skal til for å gjøre hverdagen til noe spesielt!

Så var det dagen derpå, og den 2. søndag i advent.

Nalle fikk åpne luke nr. 4 i julekalenderen sin :-)

(Bjørn har holdt seg for god til å kommentere kalenderen, hehe ;-)

Jeg har ordna inne hos kaninene idag, det må jo pyntes litt ekstra der inne til jul! Ullf vil helst sitte på fanget og kose seg. Han skal etter planen klippes kommende onsdag. Har klipt vekk noen klumper rundt øra, ellers er den mjuke ulla overaskende fin og uten tugger denne gangen. Han har mye mjukere ull enn jentene.

Nei, ingen er så god som'n Ullfemann . . .

Her skal dere få ett julegavetips . . .

Jeg har nemlig kjøpt meg ei fantastisk fin bok. Den skal jeg kose meg med i vinter, og legge planer for nye turer .

Festningen er f.eks ett av de stedene jeg har tilgode i Vassfaret. Det er det største kjente bjørnehiet, og jeg har store forhåpninger om å finne det en vakker dag, og her står "reiseruta" ganske godt forklart.Denne boka bør være på manges ønskeliste i år. Turgleder i Vassfaret heter den altså. Tun Forlag har dessuten gitt ut flere lignende turbøker – anbefales!

- og med disse

G L A D E N I S S E R

ønskes alle ei god uke!

Blir det jul i år, da du??

2011-11-28T01:02:00.001+01:00

Bergheim 27.november 2011 – 1. søndag i advent.

På vegen var det bare is, så søndagsturen blei jordelangs idag.

Litt innkallingstrening er jo kjekt!

Bjørn gikk og deppa litt. Han har ny snøfreser, må vite . . . Han hadde nok håpa å fått prøvd den i helga, men istedet satte han igang med å pigge opp mur i låven, for å lage parkeringsplass til freser'n sin.

Angolina fikk stussa sveisen idag, så nå har begge jentene gjort seg klare til jul.

Til slutt satte jeg fram adventstjerna, og spant to sneller med lappe-garn.

Så får vel jul og julestemning komme når det passer seg slik ;-)

I nattens mulm og mørke

2011-11-24T00:00:00.000+01:00

(sitter jeg her og blogger litt igjen . . .)

Zorry, Zappa, Zneipen, Ziggen, Zevs, Zalo, Zabeltann, Zjur, Zanta Klaus, ZnurreZprett, Znapp Znute og ZagaNatten!

Jeg teller ikke sauer – jeg er lysvåken!

-men guttekanin-navn på Z er neimen ikke lett ;-)

Jeg har nemlig tinga på en Angorakanin. Jeg kunne jo bare ikke takke nei til en Isabella-farget èn, og jeg har jo plass. . . Han forventes født den 28.november, og oppdretter Lise skal kalle dette ett Z-kull. Jeg ba om navneforslag på FB, og det strømma inn med gode navn. Artig. Jeg har navneliste klar hvis Anina får sitt første kull til våren ;-)Dette ble ett uklart bilde fra søndagsturen vår. Stien er rydda for kvist og kvas, og det var blitt oversiktelig og fint å gå der, selv om tåka låg tjukk på søndag. (Så Nina og Hanne, dere blir vel med på tur ved neste anledning??)

Det har skjedd saker og ting inne hos kaninene. Jeg gjorde meg hard, kjøpte musefeller og satte dem opp. Det gikk mus i fella hver natt den første tida, men nå ser det heldigvis ut til at de har lært . . ? Ullf, Anina og Angolina får endelig ha maten sin i fred. Imorgo skal forresten Angolina klippe seg, det er planen iallefall . . Ho har mye mere ull enn Ullf, enda de ble klipt omtrent samtidig i slutten av august. Ønsker meg ei skikkelig vekt, slik at jeg får veid opp spinneulla, men det ligger nok på ca 200gram pr.klipp. Dvs. hvis jeg klipper kort nok,da. . .

Jeg har glemt å fortelle om noe spennende vi gjorde en kveld!

Jeg fikk telefon fra Arne, med kort og grei beskjed; eit rådyr er påkjørt – kom med en gang og ta eit søk.

Jeg ble ganske stressa, men fikk summa meg og samla sammen refleksvester og langline, og tilfeldigvis huska jeg på hodelykt (– da følte jeg meg ørlite dreven!) Nalle skjønte vel ganske lite da han ble sendt ut i mørke skogen med Arne og meg på slep. Jeg får vel si at heldigvis hadde Arne fullført jobben – rådyret var finni og avliva, men dette var kjempegod trening for oss! Nalle fulgte det ferske sporet sånn noenlunde, og fant det døde rådyret. Han snuste ganske uinteressert på det og venta rolig, mens Arne tok ut innmaten og ga oss det rykende varme hjertet! Det skal visst være en delikatesse . . . (Nalle fikk en liten smak av det sammen med kveldsmaten sin, men spydde det ut igjen over hele gulvteppet i løpet av natta)

I kveld gikk vi spor i mørket! Det er skikkelig spennende, og ganske anderledes enn å gå midt på lyse dagen, ja. Jeg hadde slept rådyrfoten etter meg ett godt stykke og bundet den fast, og etter noen timer fikk Nalle gå sporet – han fant den og bar den stolt med seg heim igjen. Etter en "byttehandel" havna den atter i fryser'n, så klauven kan brukes mange ganger før den er oppspist ;-)

Så over til noe koseligere :-)

Lapphund-ull fra Fjelldronningen

– ingenting dufter så deilig som det!!! Nalle måtte få lov til å bore nesa si laaangt ned i kurven. Her dufter det av Ofelia, Asca, Belle, Byu'Ti, Indy og vesle Heiko!

Og i går natt spant jeg 100% rein lapphund-ull for første gang! Jeg er sikker på at Siss hadde hatt lite imot litt innblanding fra Glenne, men ho gleder seg sikkert like mye som meg, over at det blir brukt bare ull av hennes egne lappevenner. Fargen blir nok ganske grå, men det blir mye garn av dette her! Uten saueull blir det lite elastisk, men det kan bli fine skjerf og sjal av det, tenker jeg :)

I løpet av netters mulm og mørke, har jeg dessuten strikka to forskjellige slags fingerlause-par og ett vottepar som jeg har tova litt, av ett anna hundegarn.

Ellers kan jeg fortelle at Nalle har hukommelsen i orden. Da vi besøkte hans gamle venninne idag, gikk han rett bort til skuffen og venta på kjeks . . .

Han har dessuten fått seg ny Hurtta-sele med fabelaktig god refleks, som dere ser! Nå lurer jeg på om vi skal kjøpe adventskalender til ham i år . . . Det fikk nemlig Prinsen av Nesbyen, da han var innom butikken og hilste på Bajas her om dagen ;-)

I skrivende stund har alle normale gått og lagt seg. Det er nesten 8 +grader der ute, det blåser, men det er stjerneklart. For ei novembernatt dere gikk glipp av ;-)

Takk for meg. God morgen til deg.

Du tror det ikke før du har sett det.

2011-11-18T01:28:00.000+01:00

Onsdag den 16.november 2011. Nesbyen kl. 11, ca -7c

Berit kunne ikke bli med på tur likevel, så Nalle og jeg fortsatte opp til Bøgaset.

PÅ TUR MED TUULI – Jiiih ha!!!

Mona og jeg ble laaangt bak opp de bratte bakkene til Kvasshøgda. Vi snakka bla. om 71'Nord, gode sko og det utrolig fine føret . . .

Nalle markerte seg som Storebror igår . . !

Tuuli er nemlig veldig flink til å vokte nista til mor, og da Nalle kom litt for nær sekken til Mona – måtte nista forsvares. Angrep er beste forsvar, og Nalle trakk seg fort unna bråkebøtta. Men litt seinere da Tuuli yppa seg igjen, mente Nalle at nok var nok! I rasende fart fikk han velta Tuuli på rygg, og der sto han snerrende over henne helt til ho var snill jente. Mona og jeg applauderte nesten det lille opptrinnet, og håpte at Tuuli hadde lært . . .

Øyeblikket etter var de venner igjen og sprang videre opp mot toppen.

Vakre lapphunder i kamuflasjefarger!

Vi koste oss med niste og varmt drikke da vi kom ned fra fjellet. Her var det helt vindstille og en deilig temperatur - MIDT I NOVEMBER!!!!

Takk til Mona og Tuuli for en deilig dag :-)

GLEDESRULL . . .

For i dag blei det tur med Berit og Kango!!!

9 kuldegrader nedi Nesbyen – her oppe - rundt 0, tipper jeg.

Første stopp var Saupeset, og målet med turen ble minnesmerket for Flynedslaget i 1944. Det var ett britisk fly av denne type, som havarerte her.

Det ligger fortsatt flydeler rundt omkring i skogen. Ei minnetavle forteller historien, og det hvite trekorset med elleve jernnagler er et minnesmerke for de 11 omkomne.

"Syningen er stedet som 17.september 1944 ble skrevet inn i historien om den 2.verdenskrigen. Denne mørke høstnatten kjempet et britisk Lancaster bombefly seg fram i lav høyde over Rukkedalen. Det var på vei tilbake til basen i England etter å ha vært med på bombingen av det tyske slagskipet Tirpitz i Altafjorden, ute av kurs og med maskinskade. Flyet styrtet inn mot den skogkledde åsryggen Syningen."

Så rart å tenke på den dramatikken som utspant seg her for snart 70 år sida, når man står her og ser utover Rukkedalen idag.

Denne rundturen tok bare en times tid, og sola sto fortsatt høgt på himmelen. Vi måtte ta oss en bitteliten stopp ved Buvatn . . .

. . . før bilen blei parkert og vi gikk innover mot ett sted vi aldri hadde vært.

Det var så fint og gå her!

Og plutselig var vi framme ved Krafselien.

Idyllen ble brutt ett øyeblikk, da jeg skulle legge noe i sekken til Berit. Nalle ble sjalu og fløy på Kango, som svarte momentant . . . men heldigvis hadde begge gutta bånd på seg, og de ga seg like fort som de begynte.

Etter sammenstøtet, satte vi oss ned og åt nista, mens vi nøt både utsikt og tilværelse.

Det er ikke til å tro at vi er over halvveis i november, og det gjør så godt å tenke på at sola snart snur igjen!

. . . OG DEI SMÅ JULETREA STÅR ALLEREDE FERDIG PYNTA . . .

GOD HELG!

Når nettene blir lange...

2011-11-10T01:52:00.000+01:00

Sjøl om kulda setter inn, var det på høy tid med kaninklipp søndag den 6.november. Det var nesten ei uke og tre måneder siden sist Anina fikk ordna sveisen!

Mens jeg satt og klipte henne, kom det stadig frampå ett par mus. De venta på klar bane – de ville så gjerne inn til Ullfemann og dele maten hans.. Men det var litt skummelt så lenge jeg satt der. Og jeg satt der lenge!

Hva skal jeg gjøre med musene... Kan ikke fordra verken bruk av gift eller musefeller, men noe må gjøres. Jeg vil ikke ha sjuke kaniner!

Første grep ble å flytte Ullf opp i "2 . etasje", da når kanskje ikke musene fram??? Det er iallefall lov å håpe...

Jeg har hatt mine kvaler den siste tida, og har vært på nippet til å slutte i dyrebutikken. Jeg fikk nemlig tilbud om en bedre betalt jobb på en kafeteria bare 5 minutters(!) kjøretur unna heimen...

Jeg tok med meg kamera en dag. Sjøl om kjøreturen til Gol blir lang og litt kjedelig i lengden (3,7 mil) er det nemlig mye fint å se etter vegen.

Etter å ha skrapt litt is på frontruta, starter ferden...Har ikke kjørt mange svinger, før Nyseternatten kommer til syne. Ser den ikke ganske fristende ut?? Jeg gikk opp dit forrige onsdag ;-)Så passeres Bromma. Her kunne altså arbeidsvegen min endt . . . Jeg har finni ut at det er veldig koselig å høre på radioen mens jeg kjører. Grei oppdatering om hva som skjer i verden, og avkobling på samme tid . . Så nærmer vi oss Nesbyen. Bringenatten var turmål sammen med Berit og Kango for ei stund siden, og jeg ser stadig "nye" steder som må oppleves.

Bare vent til svanene kommer hit, det er ett vakkert syn!

Veldig kjent motiv fra Nesbyen, løa utpå øya.

Avkjøring Nesbyen sentrum, Langedrag, Tunhovd - eller hytta til Hilde f.eks . . .

Vi kjører videre.

Plutselig er Svenkerud passert, og vi er i Engene i Gol . Oppi bratte lia der ett sted, skal Berit og jeg snart på tur, har jeg tenkt ;-)

Lisbetnuten og Gol ligger langt der framme og bader i sol, enn så lenge . . .

ALT FOR DYR AS :-)

Jobben er gjort, og igår kjøpte jeg med med enda to Humble bie til vesle-akvariet. De ser ut som små humler, og er greit selskap for kampfisken, kuhli-åler, panda corydoras, ei banjomalle og noen ancistruser OG en sjørøver ;-)

Kan nok ikke jobbe ett anna sted, jeg nei. . .

Men det er en innmari god følelse å ha fridag i vente! Da sitter jeg oppe til langt på natt ved rokken eller med strikketøyet, og nikoser meg! Bienna-garnet er nå tvinna og vaska, og tatt i bruk. Det blei ganske mjukt og godt å strikke av.

Idag våkna vi til sol – men vi var strømlause! Gud hjelpe seg når jeg ikke får kaffekoppen min med en gang . .

Nalle la seg ute i skyggen på den kvitrima bakken, bare haletippen fikk sol og varme. Han venter på vinteren, han. Pelsen begynner forresten å bli veldig tjukk og mørk og fin igjen.

Strømmen kom tilbake da jeg var ferdig med å fôre dyr ute og inne, og jeg fikk endelig min etterlengta kaffekopp. Så var vi klare for dagens utflukt.

SIGGESET.

Det var varmt og godt her oppe i sola. Dette er den beste tida på året, syns jeg. Ingen sau – ingen hoggorm – man kan gå ubekymra overalt!!!!

Nalle fikk springe laus, men han holdt seg inntil oss.

Min gode nabo var nemlig med på tur, og ho hadde sjokoladekjeks i sekken.

Takk for en deilig dag !

Imorgo venter tannlegen . . . men jeg overlever vel det, og!

I bakkar og berg

2011-11-04T01:42:00.001+01:00

Onsdag – fridag og sol!

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til, så jeg sendte ei melding til Berit og skreiv; "Skal vi gå til Uthalli idag, kanskje? Makan til vær,da gitt!"

Svaret kom momentant; "Hehe. Jeg ligger på stranda. Fint vær her og.."

Javisst,ja. Berit er jo i sydligere breddegrader denne uka :)

Nalle og jeg la etterhvert ut på tur i hjemlige trakter, men helt uten mål og mening. Vi fulgte gamle tømmer-rensler oppover – og oppover.

Stakkars tre, de fikk hard medfart en gang i tida . . . Nåtildags er det bare hjorten og andre dyr som holder stiene åpne her i den stupbratte lia. Jeg tror det kalles "Gaupeskørra" her.

God trim - å krabbe over og under og rundtomkring for å komme fram!

Etterhvert som jeg løfta blikket, fikk jeg mer og mer lyst til å bestige Nyseternatten, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle komme opp dit . . .

Vi krabba og gikk, og plutselig kom vi på en gammal traktorveg igjen, og den tok oss til topps. Og der fant Nalle fort en sti som førte oss utpå kanten!

For en natur!

Utsikt ned til Bergheim på den ene sida . . .

. . . og ned til Brommafjorden på den andre sida!

Kvelds-sol på toppene.

Det var sannelig på tide å vende snutene nedover igjen . . .

Hadde enda Folkevognbussen gått . . . ! Det mørkna veldig fort, men jeg 'sparte' tid og gikk den ene beinvegen etter den andre. Dermed rakk jeg bortom løa til Finneset også . . .

Den står der fortsatt!

Vi var heimatt ca 17.30, og da var det blitt skikkelig mørkt.

Og Nalle var skikkelig trøtt . . .

Idag var det GRÅTT.

Men min gode nabo ble med på sightseeing i tåkehavet :-)

Vi henta Wilma, og så gikk vi på "oppdagelsestur" i Børtnesøygardan.

. . . utsikt – utsikt – utsikt . . .

Det ble ikke tid til kaninklipp disse dagene. Jeg legger visst ut på for lange turer, og rekker slettes ikke alt jeg har tenkt! Men kaninussene har fått varmelampe av Monica, og dermed er det egentlig bare å sette igang. Til søndag, kanskje . . .

Imorgo er det jobb, og jeg er opplada igjen :-)

GOD HELG!

Mot lysere tider...?

2011-10-31T01:45:00.000+01:00

Detta har vært ei merkelig uke. Klokka er stilt en time tilbake og sommertida er ubønnhørlig over.

Sist søndag var været bare sånn passelig, og da jeg satte meg ute for å sortere ull – var jeg glad jeg hadde varmedress :-)

Vi har passa Wilma litt, men uff - nå innbiller ho seg at ho er veldig gravid, og dette har gjort tilværelsen litt vanskelig for Nalle(far?)

Jeg har spinni endel på fridagene denne uka, for det har ikke akkurat vært vær til å gå på noen langtur.

Den vakre Bienna satte igjen en svær pose med ull da ho var her i vår...

...og utav den blir det ett fint gråmelert garn :-)

Jeg har strikka ferdig ett skjerf av det aller første angora-garnet jeg spant. Ett langt og mjukt skjerf av den godeste Ullfemann!

Anina fikk være ute og lufte seg litt idag. Ho skal snart klippes. Det er tre måneder siden sist, så ulla er passe lang. Ho har fått noen tover i nakken, men ellers holder ho seg utrolig godt og humøret er på topp!

På onsdag tenker jeg vi finner fram saksa, så det var sikkert kjekt for henne å få ett lite overblikk på tingenes tilstand - før ho må holde seg inne i varmen ett par uker. Etterhvert hoppa ho inn i kaninhybelen sin sjøl, ho :-)

Angolina måtte også ut en tur :-)Ho er veldig nysgjerrig . . .. . . og veldig, veldig søt . . .

Ullf ♥ fikk en luftetur han også. Neimen ikke mye snø å se den 30.oktober!

Nalle og jeg lufta oss sammen med Monica og Wilma tidligere på dagen. Denne dagen har jo på en måte vært endelaus lang!

Fint vær med sol var det også, men nå blir dagene korte for syvsovere som oss...

ETT LITE STYKKE BYGDE-NORGE.

" Kom igjen, mutter'n – jeg lover å holde kjeft . . ."

Jeg er litt skeptisk til slike stevnemøter, men Monica sa det var helt trygt. . .

Og det gikk bra.

Ha ei fin uke alle sammen!

Jeg gleder meg til å ta fatt på ei ny arbeidsuke ;-)

Lucky me

2011-10-22T01:23:00.000+02:00

Onsdag og torsdag er fridagene mine. Fredag har vi langåpent i butikken, så da er jeg ikke heimatt før halv ti, men lørdagene stenger vi klokka fire – da er jeg som regel heime før seks. Likevel blir det lite dagslys på denne årstida, derfor føler jeg meg ekstra heldig når det meldes om fint vær på "helga mi", slik som det ble gjort nå. Denne onsdagen hadde jeg tannlegetime kl 10. Deretter skulle jeg legge blodspor til Nalle og Kango mens Berit var på Spinning, så skulle vi gå en skogstur, før dagen skulle avsluttes med blodspor-trening. En finfin plan.

Da jeg åpna Matblod-boksen, såg jeg til min forskrekkelse at det var Bjørns tyttebærsyltetøy jeg hadde tatt opp av fryser'n!!! Jaja, vi fikk oss en god latter på morgenkvisten iallefall. Berit har skrivi om turen i bloggen sin her, derfor legger jeg bare med bildene mine og lar de fortelle resten. Nesten.Fire gamle fjellgårder ligger på rekke og rad midt mellom Nes og Gol.

Sjå så fine heklegardiner! Dette gamle heklemønsteret er på moten igjen :)

"Nei mor, detta bli lite ørtele'. . ."

Men ein fin tur vart det!

Med splitter nye vinterdekk, kunne ingen hindre meg i å kjøre opp til Veneli torsdag 20. oktober :-)

Bertestien ned fra Veneli, var perfekt å gå på. Ingenting er vel bedre å trå på enn frossen mose, pynta med bittesmå haglkorn.

Første stopp er Greineløken.

Deretter gikk vi inn til Hallingvika, en km lengre ned i dalen.Her budde Berte etter at huset hennes i Skrukkefylla, brant opp. Ikke lenge før naturen tar byggverket tilbake, og Vassfaret blir litt fattigere.

Så gikk vi tilbake forbi Greineløken, og over brua som deler Flå og Sør-Aurdal – Buskerud og Oppland.

Nøve og Nalle på øde Vassfarveger

Så kom vi fram til Bjørke. Her ble Berte født for omtrent hundreogfemti år sida.

Her koste vi oss ei stund med kaffe og niste.

Vi burde kanskje ha snudd. Jeg kjente det godt i beina etter å ha traska på grusvegen, men jeg kunne ikke dy meg. . . Vi måtte oppom bjørnhiet som ligger i lia over Bjørke. Hit har tydeligvis folk valfarta de siste åra, det er iallefall lenge siden bamsefar sjøl har overvintra her. Når vi først var ved hiet, er vegen opp til Hansesprang kort – om enn temmelig bratt her og der . .

Men det er verdt det!

HANSESPRANG-SETRA

Båsene har stått tomme altfor lenge nå.

Det hendte en tragedie her oppe på Hansesprang. I 1943 blei budeia Anna Bragerhaug stanga ihjel av en okse. Den historia kan dere lese om her.

"Gjennom dalen vil der lenge
bli et dystert minnesagn,
Over Hedalsåsens sprange
langs med Begna opp til Bagn"

Nalle fant seg litt snø der takraset gikk for ei ukes tid siden..

På tide å komma seg heim. Vi skal ned i dalen, over fjorden og opp Bertestien på Hallingsida – helst før det blir mørkt.

Det nytter ikke å stresse her i disse naturskjønne omgivelsene.

Jeg må stadig stoppe og ta fram kamera. I Dyttholsfjellet på Hallingsida, der ligger Festningen – det største og fineste bjørnehiet i Vassfaret. Det har jeg "tilgode".

Men så sier Nalle; fortfort over brua – nå i tussmørket kan trollet være her...

Ei bitteliten drikkepause ved Greineløken, mens sola går ned over Hansesprang.

Halv sju var vi ute av skogen, akkurat tidsnok til å se vegen og finne att bilen ;-)

Vi kom trygt heim, seint men godt. Jeg henta posten, fyra opp i ovnen, og fyllte opp badekaret mens kaffen blei klar. Da jeg åpna brevet fra Skatte-etaten såg jeg til min fornøyelse at det jeg får igjen på skatten nesten vil dekke den kommende tannlege-regninga ;-)

Jeg skal på jobb i morgo, men håper å treffe Wilma på søndag :-)))

ps. det hadde vært Tjømlinger på trappa mi i dag, de hadde satt fra seg to sekker med saueull! Nå tror og håper jeg de koser seg på hytta.

Så, hva var det jeg sa, på engelsk og all ting??? LUCKY ME

GOD HELG til folk og dyr !

To fluer i en smekk ;-)

2011-10-18T01:24:00.000+02:00

Torsdag jobba jeg bare fire timer, og dermed var jeg ferdig i butikken mens det enda var flere timer dagslys igjen. Den anledningen måtte benyttes til å utforske stiene i Gol, og det naturlige 1.valg var jo da Lisbetnuten!

Denne toppen har jeg sikla på hver dag når jeg kjører forbi på rv 7...

Vis fullstendig album

Jeg fulgte tips fra turist info'n, og starta turen i Robølevegen. Der fant jeg en sti til Vindfallet. Jeg ante ikke hva Vindfallet var, og jeg ble mer og mer skeptisk ettersom stien gikk over på en veg, og vi kom langt,langt unna selve Lisbetnuten. Vel vel, veien er målet, tenkte jeg.

Og plutselig var vi på det som måtte være den rette vei ;-)

Spennende og utfordrende – og for en utsikt! Gol i solnedgang.

Utsikt mot Hæra. Stien ned igjen var kjempebratt. Ett sted var det vaier å holde seg fast i, men Nalle greide seg utmerket uten . . .

Neste gang tror jeg kanskje vi skal gå motsatt veg.

HELGE-FRI :-)

Det var endel forsømt husarbeid som måtte tas denne helga, vi fikk nemlig gjester! Kjempekoselig, selv om det ikke var hund med denne gang ;-)

Like etter at de dro på søndag, letna tåka og det ble strålende sol!

Da var målet klart – Bygdeborgen på Lauvviknatten . . .

Det var knaus på knaus her oppe, ulendt, vilt og vakkert . . .

. . . og vi blei ivrige etter å finne spor fra en svunnen tid.

Nalle fant seg ett vannhøl.

Like bratt og utilgjengelig her som på Benterudnatten, sjøl om denne ligger på bare 288 moh. (og ca 140 m ovafor Brommafjorden). Rart å se hvordan trerøttene har klamra seg fast i bergsprekkene. Kvitmosen er dessuten livsfarlig glatt etter den fuktige sommeren og høsten, så det gjelder å trå meget forsiktig!

Etterhvert begynte fantasien å leike seg litt, og vi såg spennende tegn både her og der.

Merkelig steinur . . ?

Her skulle vi vært ei fullmånenatt – eller kanskje ikke.

Her har det tydeligvis vært en flere meter lang steinmur en gang i tiden!!!

Vi oppdaga etterhvert mange "mistenkelige" steinformasjoner. En ting er sikkert. Det har engang vært noe her.

Bjørn likte seg. Han blei riktig så tankefull. Dette var ett spesielt sted.

HA EI FIN UKE!

Blogg-innlegg nr. 300!

2011-10-13T01:00:00.000+02:00

Den første snøen viste seg på Ryfjell søndag den 9.oktober. Snøfallet burde ikke vært en overraskelse for noen, men det førte som vanlig til kaotiske tilstander for høstferie-turistene som skulle heim . . .

Idag har jeg hatt fri. Det var meldt strålende vær, og jeg bestemte meg for at en Vassfar-tur måtte passe perfekt på slik en strålende dag :)

Men akk o've . . hvor dum kan man bli . . ?

Jeg kom ikke så veldig langt oppover Veneli-vegen på slitte sommerdekk! Det ble noen nervepirrende minutter da jeg måtte rygge saaakte nedover igjen.

Nalle var kjempefornøyd og snøen smakte utmerket :) Jeg vart litt betutta og visste ikke helt hvor vi skulle gå, når vi ikke kom oss dit vi først hadde tenkt. I tillegg hørtes harelos i nærheten av Hangen, så det frista ikke å bevege seg i de traktene heller.

Vi ville helst ikke forveksles med verken elg eller hare i disse jakt-tider, så jeg hadde kledd meg i knallrød genser, og Nalle hadde på seg ettersøksdekkenet på vranga for anledningen. Pussig nok kom vi over fire elghoder, og de lukta ikke helt godt der de låg i høstsola : /

Vi blei gående på ukjente stier og lytte til den hese harelosen langt borte. Det hørtes ett par raske skudd, men losen fortsatte ufortrødent videre.

Vi kom over noen hytter som låg usjenert og fint til. Dette dørskiltet skremte ikke oss, så vi satte oss ned og åt nista vår, brødskiver med brunost :) Omsider blei det stille. Flere ganger blei Nalle stående og ule i den retningen vi hadde hørt losen, men ingen svarte.

Da gikk vi til Hangen.

Hangs-setra blei ofte brukt av Per Hole, Nils Viker og Arne Ness da de hadde sine 'gutteturer' til Vassfaret. De tok toget til Flå, og deretter gikk de nesten ei mil før de kom hit opp til Hangen. Her overnatta de, før de gikk videre til Vassfaret dagen etter. Disse turene er nevnt i flere av bøkene deres. Arne Ness har blitt vennskapelig beskrivi som den distrè professoren som kunne glemme niste til fordel for åndelig føde. Sjølve Hangs-seter-bua står idag i Vassfaret Bjørnepark, men det ser ut til å ha vært ei seter til her oppe. Noen som vet???

Da vi rusla nedover igjen, var sola i ferd med å gå ned.

Store labber på harebikkja! Nalles blei jo bittesmå til sammenligning.

Ett siste blikk mot Hangen og Saulifjell.

Og en siste stopp på turen . . . ved den gamle mølla (?) i Hei-elvaHusker vi rota på rundt her da vi var små. Det var ett litt skummelt sted – og vi hadde sikkert ikke lov til å være her. Jeg syns det var litt ekkelt her nå også.

Da vi gikk utpå "kanten" såg vi de aller siste solstålene gå ned over Flå :)

I morgo skal jeg jobbe noen timer, men rekker forhåpentligvis en topptur i Gol før dagen er omme! Kamera må lades igjen ;-)

Morgenstund har gull i munn...

2011-10-08T02:00:00.001+02:00

. . . men jeg drar ikke på jobb med like lett hjerte, når dagen begynner slik.

Idag hadde jeg fri, og veldig lyst på en fjelltur (så rart . .)

Været var ikke akkurat som forventa, og målet for dagen ble etter diverse sidesprang og andre krumspring; Bygdeborgen på Benterudnatten!

Vi parkerte på ett noenlunde egna sted på Liodden, og la iveg oppover. Det sies at det skal ha vært en bygdeborg oppi her. Det er så og si uframkommelig, bare en lei fører til topps. Det er stupbratt i alle andre retninger. Jeg følte meg litt som en inntrenger, der jeg sneik meg avgårde langs skogkanten, gjennom sauebeiter, krabba over gjerder - før vi til sist nådde toppen som ligger på 484 moh. (Bromma stasjon ligger på 152moh)

Jeg følte meg på en merkelig måte iakttatt, men jeg såg aldri noen, verken oppi de kronglete furutrærne eller under de svære steinene . . . Jeg kom stadig til å tenke på Ronja Røverdatter der jeg gikk :-)

Langt der nede er jaggu huset til Dennis og Kjakan på Bergheim!

og der er Bromma stasjon, Børtnesøygardan og Nor-senteret

Fantastiske utsiktsplasser overalt her! Vann også. Det må en skikkelig bygdeborg ha. Er vi på sporet . . . ?

Hmmmm. . . Var det noen som lo?

Utsikt mot Nesbyen og rett opp til Garnås der Kong Hadding regjerte . . .

Vi fant ingen bygdeborg på Benterudnatten, men vi fikk oss iallefall en fin tur!

Jeg er vel så klar som jeg kan bli, for å jobbe imorgo. Søndag er det meldt dårlig vær, kanskje tilogmed årets første snø. . . så det spørs når jeg får meg en skikkelig fjelltur igjen.

Det kunne vært verre.

GOD HELG!

ps. idag tror jeg Nina blir forelska. Bloggen hennes er flytta til hundeblogger ;)

Ingen kjenner dagen før solen går ned.

2011-10-04T00:46:00.001+02:00

Wilma på yndligstedet sitt . . . det er meg ett kjært syn, kan dere tro!

Når vi kommer og når vi drar, sitter ho under rogna si og smiler med hele seg!

Været blei ikke helt som vi hadde håpa, så vi gikk bare en liten tur på fredag. Men vi hadde fin utsikt ned i Bergheim-kroken!

På kvelden møttes den harde kjerne + Mona, Mina og Tuuli - til kosetrening. Hilde satte opp Rallybanen sin, og vi gikk noen runder. Nalle syns det var kjempemoro å få trene på Låplassen igjen! Kaffepause med noko attått hører med, og etter ei lang skravlepause blei lyset satt på så vi kunne trene enda mer, før vi avslutta med fellesdekk.

Ingenting er så trivelig som kosetreninga på Låplassen!

Lørdag var det knallvær. . . mens jeg var på jobb. Vi kom heim akkurat idet sola gikk ned.

Søndagen var regntung og grå, slettes ikke slik som jeg hadde forestilt meg den skulle bli. Bjørn lokka meg ut i tunet noen ganger, for å beundre den ene fugleflokken etter den andre, men jeg liker meg best inne når jeg er værsjuk og litt småfurten . .

Jeg har nettopp investert i ny Fluval-pumpe til akvariet, så jeg hadde da noe å gjøre inne ;-)

Og som noen av dere kanskje nå har oppfatta – så har jeg fått meg enda en ny kjæledegge. . .

HER ER BELLA!

En søt liten hamster, som er like natt-aktiv som meg! Tilogmed når jeg har lagt meg, kan jeg høre at ho driver på i tredemølla si. Men rett skal være rett, ho tilhører ikke meg. Jeg skal bare passe henne ei uke, og denne vesle dama merker vi knapt at vi har i hus.

Så mens ho har surra på i hjulet sitt, har jeg surra på med rokkehjulet mitt

Hverdagene er her igjen, og huttetu så fort de går. . . Men jammen må vi prøve å nyte hver eneste dag, som om det var den siste.

Nina har laga seg ny blogg, jeg ønsker henne så inderlig lykke til på ferden uten Fjelldronningens Charlie.

HA EI FIN UKE

Hmm - ingen bilder av Nalle denne gang – var det mulig!?!?

Nesbyen, Norges varmeste med +24c I DAG ! ! !

2011-09-29T22:49:00.001+02:00

(Det var vel knapt over 20 i hele sommer)

Så jeg fikk nesten heteslag.... Vi lånte med oss Wilma og drog til fjells.

Etter ca en times gange, er vi endelig oppe ved Mellomnattetjern, eller var det Nattemellomtjern..?

Nalle fant en fin stein – se hvordan den ligger til!

YEAHHHH – Ålungruken, en artig liten topp!

Fabelaktig utsikt ned mot Bromma, Liodden og Beia.

"Baksida" av Ålungruken er magisk... (ser du det, Gry?)

Nalle og Wilma fikk springe fritt, for her var det verken folk eller dyr å se i mils omkrets. Nalle kan virke så sliten - så sliten, men når han slipper løs, blir det fres i den gode,"gamle" skrotten likevel!

Endelig litt vatn å kjøle seg ned i på veg mot neste topp...

Utsikt vestover(?) Den runde, vesle Ålungruken titter iallefall opp baki der.

I motsatt retning, mot Kollen og Haglebu.

Det bles på tøppan!!!

Nedover att fra Arnfinnatten i full fart...

Det blei litt av en en slags runde rundt Nattemellomtjern i dag!

Høstlig idyll

Hva ser du på, Wilma?

Litt kjedelig å gå etter vegen, men det må dessverre til, om en skal komme seg opp i disse fjella. Jeg kjenner det litt for godt baki hælene, men det blir vel en ny tur imorgo uansett...kjenner jeg meg sjøl rett...

Pusen til Wilma var mjauende-glad da ho kom heim.

Nalle sa hjertelig takk for turen,liksom..og etter den tiraden har jeg ikke hørt mer fra ham ikveld.

Måtte bare ta tilbake det jeg sa om at sommeren var slutt...

En sommer er definitivt over...

2011-09-26T00:19:00.000+02:00

og her henger lapphundgarn (av Tuuli Sommervind!) til tørk i høstvinden.

Søndagskveld.

Bjørn holder på ute med gressklipper'n for siste gang i år (?), så jeg måtte rydde bort Rally-banen i full fart, dermed ble det bare noen klønete rallyrunder i dag... Nalle og jeg har gått en liten tur, jeg har spinni angora (koser meg veldig med ulla til Ullf), jeg har strikka ferdig noen fingerløyser av hundeull som Hilde skal få på fredag ;) og jeg har vaska klær som nesten rakk å tørke ute på snora i dag. Jeg har forandra på bloggen, og nå står pizza'n til heving.. En fin søndag som enda ikke er over.

Lurer på hvor det blir av alle de illeluktende, gamle rundballene tilslutt....

I går var det en spesiell dag på jobb. Hele handelstanden i Gol deltar på Fårefestivalen, og det er ekstra mye liv og røre i sentrumsgata og i butikkene. Vi hadde konkurranser i samarbeid med Royal Canin, bla. ville den som holdt lengst på en pall med fôr, vinne ett års forbruk. Premien ble tilslutt delt på fire, to katte-eiere og to hunde-eiere, og jeg tror alle var fornøyde.

Uka har gått fort som vanlig. Berit og jeg var på møte i Ettersøks-ringen torsdag kveld. Nå har enda flere jegere skrivi ettersøksavtaler (noe alle er lovpålagt å ha) med ringen, og vi risikerer altså å bli utkalt på ettersøk når som helst. Elgjakta begynte idag. I følge Hallingdølen kan det skytes 190 elg i Flå og 230 i Nes, og 170 hjort! Det er litt skummelt. Veldig skummelt, i grunn. Jeg kommer iallefall ikke til å gå tur i skogen den kommende uka :-/

Kanskje du skal levere inn ettersøks-vesten og begynne som mannekenq istedet, Nalle..?

Eller - kanskje du heller vil bli en Rally-stjerne?

FORT GÅR DET IKKE, da men . . .

Fredag var vi på fjelltur med Wilma og Kango, og Berit.

Glade Wilma får gå fremst i den lange Flexi-lina si.

Bak henne følger Nalle i ett kortere band, deretter jeg, og bakerst kjem Kango som haler og drar på mor si – livende redd vi skal gå i fra ham, høres det ut som ;-)

Først skremte vi opp ett rypekull på tre. Litt seinere ett på fem eller seks!

Oppe ved Øyvatn begynte Kango og Nalle og diskutere været.

Det blåste forferdelig, og etterhvert blei de enige om at det var ingen skam å snu. Sjøl om Hallingnatten var aldri så nær...

Vi snudde, og gikk strake vegen ned til Gørbu der bilen venta..

I morgo begynner atter ei ny arbeidsuke. Lurer på når vegarbeidet skal bli ferdig, kjedelig å bli stående på rødt både her og der, for oss som ikke er vane med trafikklys ;-)

Vi går inn i den siste uka i september med friskt mot.

♥ LEV VEL ♥

Jeg er glad...

2011-09-19T00:54:00.000+02:00

...jeg grep dagen og henta Wilma på torsdag - da jeg hadde fri og sola skein!

Kuene til Wilma nøt den fine høstdagen, og det samme gjorde Nalle og Wilma!

Dette kalles gledesrulling

Da vi gikk ut av bilen, kom den hagleskura, men vi tok sjansen og gikk framover MOT vinden og MOT sola.

Himmelen bak oss var temmelig mørk, og vi såg regnbygene fare att og fram.

Vi gikk forbi den ene varden etter den andre -

- og til sist nådde vi toppvarden på Vardefjell.

Vi satte oss i le, mens jeg drakk kaffe og delte nista med mine to bestiser, før vi vendte snutene våre nedover igjen.

Jeg skvatt da mobilen begynte å spille ett eller anna sted i ei eller anna lomme. Det var Tina på jobben, som lurte på om jeg kunne jobbe ekstra dagen etter. Jeg må tilstå at det ble litt av en nedtur, ja. Hele vegen ned fra fjellet, gikk jeg og grubla på hva jeg skulle gjøre. Det var meldt strålende vær på fredag, og Gry og jeg hadde avtalt å møtes i Hemsedal...

Fredagen kom. Det var rim på bakken, og sola sleit litt med å stå opp...

STEMNINGSFULLT.

Til og med rv.7 ånder fred og ro en tidlig fredagsmorgen.

Dette hadde jeg vel ikke opplevd hvis jeg ikke sto så tidlig opp for å dra på jobb..?

"Sportsbutikken" nederst i Gol, ser like tragisk ut uansett tid på døgnet. Den har nærmest blitt en turistattraksjon. Men den godeste butikkeier Fekene, vet utrolig nok hvor han har alt – og han har ALT!

Butikken som ligger ovafor her,Skinnfellmaker'n, har jeg tenkt å skrive om en annen gang.

Denne sveitservillaen midt i Gol sentrum, har det blitt skrevet mye om i lokalavisa det siste året. Den nye eieren ville rive Fredheim og bygge noe nytt og moderne, men da ble det nærmest folkeaksjon både for og imot. Kommuna sa ja, fylkeskommunen sa nei. . Nå står den fine bygningen og forfaller i påvente av at noen bestemmer seg for hvem som skal betale og hva den ev. kan brukes til – det er bare tragisk.

Det ble altså arbeidsdag istedet for tur, på høstens hittil fineste dag...

Men jeg har vel verdens søteste arbeidskamerat – se hva jeg fikk av henne

Fiskene fikk stellet sitt – akvariereolene er ganske stilige, igrunn!

Og jammen fikk disse rottejentene ett nytt hjem i løpet av helga også

I dag har det regna, og regna og regna... Fridagen ble derfor brukt til å vaske klær, rengjøre fuglebur, fikse hos kaninene, og shine opp hos de værste grisene – nemlig gubben og meg...

...og deretter kose seg med strikketøy, spise heimelaga blomkålsuppe, plukke tyttebær (det var det B som gjorde;) , fyre i ovnen, se på tv og spise taco til kvelds...

En deilig søndag, med andre ord.

Ønsker alle ei fin uke!

Når enden er god...

2011-09-13T01:45:00.000+02:00

Jeg hadde den siste ferieuka mi forrige uke. Jeg var i konfirmasjon på lørdagen, og dagene deretter var det regn. MYE regn. Når timingen føltes som mest mislykka, tok jeg meg sjøl i nakken og vaska vinduene. Skal si det føltes deilig når den jobben var gjort!

Og dagen etter skinte sola

Nalle og jeg pakka sekken og kjørte til Fekjan. Fra Smylilie gikk stien rett opp på fjellet.

Lauvet har bare rotna bort i høst, så det mangler noen av de fine fargene, men rypebæra lyser knallrødt som seg hør og bør på denne tida.

Vi møtte en liten (men skummel) saueflokk og ei rype, ellers var det ingen å se.

Ei av de idylliske små setergrendene på Fekjan.

Så kom Den Store Dagen.

"Runderingsgjengen" skulle gjenforenes hos Hilde oppe på Solbu. Camilla hadde over tre timers kjøring bak seg, men pytt - disse damene har nye biler og de liker å kjøre. Med tre hunder hver seg, sier det seg selv at disse damene har praktiske biler. Fargen er ikke så viktig, og seter trengs egentlig ikke...

Camilla prøvde å gifte bort Dimma før Gry kom, men Nalle holdt stand mot damene. Damene hadde en tendens til å ville grave i det samma hølet, og det ble opphavet til småkrangling. Nalle fant seg ikke i slikt leven, så han la seg oppi hølet og lot seg ikke rikke..

Da vi hadde installert oss, kom likøren fram. Og slike gode, forventningsfulle smil .

Med stearinlys i vindua og fyr i ovnen, heimelaga pizza i magen, noe godt i glassa og GOD GOD prat - faktisk ikka bare om hund – gikk timene fort i godt selskap. Ved midnatt spratt Gry opp og forsvant, før ho kom tilbake med ett kjempesmil og ei stor pakke til meg!!! Mens hundene sov sin beste søvn, sang damene Gratulerer med da'n etter beste evne, og skålte med Champis. Da Camilla leste kortet ho hadde laga, spratt noen tårer på oss alle, tror jeg. Iallefall på meg. Og i den store pakka, låg en varmedress! Akkurat hva jeg trengte!! Det er damene sine, det – og hundene, den overveldende gava var fra selvfølgelig dem alle :)

Tusen, tusen takk til dere! Nå lengter jeg etter vinter'n

Dagen derpå bar det til skogs ved Pålsbufjorden. Glenna på 5mnd, prøvde seg på rundering, og ho gikk spor som ei dreven dame. Mange talenter i den vesle pluggen der, ja!

Tjorven, også ho 5 mnd, gjorde det samme, med like stor entusiasme :) Milli fikk ikke være med denne gangen, for ho har nettopp hatt løpetid. Nalle tok på seg oppdrager-rollen og var den snilleste stefar Tjorven kunne få.

Nalle gikk to spor på kryss og tvers i moseskogen, og utførte den jobben også veldig bra i grunn!

Det ble kanskje aller mest skravling og kos...

Alle elsker Hilde – og Hilde elsker alle!

Jeg fikk noe anna på bursdagen min også, jeg!

Camilla hadde nemlig skrivi ut og laminert alle skilta til Rallylydighet kl.1!!

Vi måtte selvfølgelig prøve ei liten løype til kvelds, men alle hundene var ikke like entusiastiske...

"Sitt, sa du??"

Dimma syns det var moro, ho. Men Nalle la seg oppi hølet, og orka ikke mer den dagen.

Glenna, den nydelige vesle islender-pluggen, var stadig våt etter ett bad i Buvatn!

Ebbie og Pia, det er de som "bor" her på Solbu. To gjestefrie og grasiøse collier, mor som datter!

Takk for nå, Solbu - for ei fabelaktig fin helg vi fikk her igjen!

LOMVIE PÅ VILLE VEGER.

Heime på Bergheim holdt Bjørn, Ola og Milli til denne helga. Da de kom fra fisketur på lørdagen, satt det en vadefugl urørlig midt i vegen. Herrene hadde ikke hjerte til å la den sitte der, og tok den med heim. Den fikk plass i kaninburet, og mat og drikke. Enden på visa var at den ble sluppet ut i elva på søndag. Det var innmari moro å se hvordan den dukka og svømte under vann i rakettfart – oppover og nedover elva.

Håper du finner fram dit du hadde tenkt deg!

Vis fullstendig album

Dermed var sommerferien over for i år, men høsten har nok flere fine dager å tilby.

Sjåast kanskje rundt neste sving ;)

Tanker, ord og gjerninger - på en onsdag

2011-09-07T23:18:00.000+02:00

"I tett skog i den bratte lia nord for Rukkedøla, ikke langt fra bebyggelsen i Nesbyen, ligger noen merkelige steinmurer. De har ligget slik lenge, men av hvem og ikke minst hvorfor er de lagt opp? Tidligere har teorien om fangstgjerder ut mot de bratte stupene over elva vært den rådende. Nå mener andre at de kan være restene av en bygdeborg. Dette styrkes av at det er en kilde med alltid friskt vann der".

(Joda, Nalle syns vatnet smaker utmerket!)

"Uansett er dette et spesielt minne fra noen av de første innbyggerne på Nesbyen"

men Nalle ville slettes IKKE være her lengre enn høgst nødvendig...

Litt spennende, syns jeg da, å gå her i den "mystiske" skogen og rusle, man aner ikke hva som kan dukke opp bak neste haug...

..hvem har merka stien f.eks – indianere,eller??

Nalle nekta plent å gå nær Rukkedøla idag. Han var i ett merkelig lune.

Reineste vårflommen! Vanngauven sto rundt mølla.

Skeptisk Nalle...inni revefarmen vil han ihvertfall ikke gå! Og det kan jeg forstå.

Vi havna tilfeldigvis på Hallingdal folkemuseum, og der har de faktisk en autentisk reverfarm – jeg antar den er fra 1920-30 åra. Norge var det første av de europeiske land som begynte med planmessig pelsdyravl, og det var forferdelig mange revefarmer her i Hallingdal. De aller første farmene var små. Revene var kostbare i innkjøp, og derfor prøvde de å tilrettelegge det best mulig for avlspar. De hadde luftegårder, og de fikk nesten bedre mat enn folk...

Så blei det verre og verre...

...etterhvert som økonomien ble bedre, paradoksalt nok!!!

Jeg kan ikke forstå hvordan vi kan la denne galskapen fortsette!

Her er en link til hva de politiske partiene sier om saken...

GODT VALG PÅ SØNDAG!

Over til noe litt annet.

Jeg har ferie denne uka, og slik ser stua mi ut...full av Tuuli-lappe-ull og Glenne-sau!

Dette skal varme Mona godt til vinteren tenker jeg!

Alle kaninene er noenlunde nyklipte om dagen, og de er spretne og "vårkåte" :-)

Idag fikk Anina og Angolina hoppe utendørs og leve ett tilnærma normalt kaninliv ei liten stund...

Ja, jeg har på en måte mine kvaler når det gjelder disse vakre skapningene også! Angorakaninene er "kunstig framstilt", de ville ikke overlevd ute i naturen. De har blitt som de er, fordi menneskene ville ha den mjuke ulla deres...De blir dessverre ikke behandla like godt i alle land, de heller. Jeg såg en snutt på YouTube som viste hvordan angorakaninen ble klipt... Den ble hengt opp og strukket i ei slags maskin, mens den ble barbert

Klippingen gikk fort og feilfritt for seg, men jeg ville aldri hengt opp Angolina på den måten! Jeg vil ikke være med på å støtte den "angora-industien".

Slik går det når økonimien styrer.

Jeg bruker fortsatt nesten tre timer på en klipp. Blir ikke penger av slikt - men vi koser oss. "Angoraull har større isolasjonsevne enn noen annen ull i verden. Den isolerer hele ti ganger så godt som saueull! Ullen kan ta opp hele fire ganger sin vekt med fuktighet og fremdeles holde på varmen. Angoraullen har også en elektrostatisk avledningsevne. Dette kan ha en gunstig virkning på revmatiske lidelser."

Derfor nyter jeg å jobbe med disse fantastiske og verdifulle dyra.

Sauene kommer heim nå. De trekker ned fra fjellet av seg sjøl, de merker nok at høsten er her.

Kardinal sommerfuglen og jeg takker for oss i denne omgang.

Blodig alvor, nesten.

2011-09-02T00:53:00.000+02:00

I kveld var Gutta Boys ute på ett spennende eventyr. De skulle leike ettersøkshunder ute på oppdrag!

Nalle og jeg var ute på søk etter ett skadeskutt rådyr. Jegeren forklarte hvordan han oppfatta situasjonen før og etter skuddet, hva slags kaliber han brukte, avstand til dyret og i vilken retning han trodde det forsvant . . Det skal alltid gå minst to timer før ett ettersøk settes igang, og denne skadeskytingen hadde skjedd for ca tre timer siden.

Nalle kom fort på sporet av dyret. Det første skuddet viste seg å være bomskudd, men det andre skuddet hadde truffet dyret i låret eller i noe – det kunne vi lese ut av en hudbit Nalle fant i området (OBS - bruk kort bånd - ikke la hunden spise det den finner!) Nå forsto vi hvor viktig det var å følge nøye med på alt hunden gjorde, og kikke grundig etter tegn i terrenget som kunne gi oss opplysninger om hvordan dyret oppførte seg – hvor - og hvor hardt det var skadd . . Så var det bare å følge sporet uten å si ett ord. Man skal for all del ikke skremme ett skadd dyr unødig. Ett vettskremt dyr med sønderskutt fot kan komme langt før det gir opp.

Nalle var veldig ivrig og lett å følge. Han kryssa bekkene målbevisst , men gikk mye på overvær ellers i det ulendte skogsterrenget. Farten var fin, skytteren som fulgte bak, var nok ikke mer andpusten enn at han kunne skyte blink, trur eg.

Kango og Berit fikk beskjed om påkjørsel av ett dyr ett par hundre meter sør for ei bru. Det var bare å sette i gang å lete etter skadestedet, og å finne ut mest mulig om dyret og dets bevegelser. I slike situasjoner kan folk ha fått sjokk og være fullstendig i "ørska", og da får man lite å gå ut ifra. Ekvipasjen fant lykteglass og spor, og etterhvert mageinnhold (noe ble oversett og noe ble spist . . )

På ett sted ble Kango stående å være. Der hadde tydeligvis dyret liggi, inntil det ble skremt opp av noe. Ett dyr med sprukket magesekk lider og velger den letteste veg – og det søker gjerne mot vann. Kango tok sporet igjen, kryssa grusvegen og fant "dyret" ved en bekk i utkanten av ei lita myr.

FLINKE GUTTER!!!

Dette var innmari realistisk og lærerikt! Skal si vi får mye å tenke på, hvis vi må ut i ekte ettersøk-oppdrag. Vi veit nok ikke helt hva vi har begitt oss utpå, men spennende er det – og vi er villige til å lære. Tusen takk til Arne som er så hjelpsom, som legger slike spor og gir oss mange gode råd!

Noen andre som er lærevillige, det er Lise og Birko.

Birko er en dreven drever på 8 år, og han har jakta mye rådyr. Lise har tenkt å ta jegerprøva, men akkurat nå hadde ho lyst til å prøve Birko på blodspor. Onsdag møttes vi ved Trytetjern, og etter at jeg hadde lagt noen korte blodspor, gikk vi en tur sammen. En riktig så fin høstkveld var det! Skytterbanen ligger like ved, og disse gutta bryr seg døyten om det smeller rundt øra. Jeg hadde lagt altfor korte spor! Birko gikk med snuta nedi lyngen presis der jeg hadde dryppa blodet, og han fant enkelt og greit fram til godbitene ved sporslutt hver gang. Han kan gå spor, det visste vi jo egentlig, men det var så moro å se at han fulgte nøyaktig bare det sporet han blei satt på! Her går det jo stadig både rådyr og andre vellluktende hunder. Ja, detta ska me gjera meire!

HJERTE-KNUSERE

En smule skeptisk med det samme, det var vesle Mari.

Men med Nallen sin under armen, satte ho seg ned på trappa for å spille litt keybord for Nallen min. Så smilte ho forsiktig da Nalle dansa for henne.

Da vi gikk tur – da stålte frøkena! Ho turde nemlig å leie Nalle helt aleine, og vi gikk att og fram, og att og fram. Lykken blei om mulig enda større da både mamma og bestefar fikk se hvor flink og modig ho var.

♥

♥ Nalle fikk minst to avskjedsnusser før de skiltes ♥

Ikke bare-bare!

2011-08-28T01:23:00.000+02:00

Det har ikke blitt noen store utskeielser denne uka. Været har vært so som so. Fjella har liggi der innhylla i tåke – de har ikke vært så veldig innbydende på fridagene mine. En dag gikk vi skogstien rundt Trytetjern. Den var ganske interessant, syns Nalle, for det er mange som lufter hundene sine her.

Men ingen har vært så interessante som ho Wilma. Vi gikk sammen i lysløypa en efta, men det blei ett slit uten like. Wilma er bare så forskrekkelig sexy (og ho visste det!) så stakkars Nallemann hadde bare én tanke i sitt lille hode. . Jeg hang i båndet så godt jeg kunne, mens jeg sank ned i våte myrer og sklei over glatte greiner, og forbanna hannhunden i band.

Wilma er selvfølgelig årsaken til Nalles dårlige matlyst de siste ukene. Litt synd er det at jeg måtte gi opp å få i ham Dog Vitality. Dermed er den testen avblåst. Han får litt vom og Royal Canins Dermacomfort, så jeg håper det vil bygge opp en brukbar pels og gi ham overskudd og energi etterhvert likevel.

Wilma-garnet har blitt ett par mjuke votter og ett bittelite sokkepar, og enda har jeg mere svart garn igjen :-)

På en måte har det vært greit for min del å ta det med ro ett par dager, og bare kose seg med håndarbeid. Jeg har hatt vondt i hælene siden i vår, og det vil visst ikke gi seg, enda jeg har brukt gode sko og testa ut diverse såleinnlegg - og tilogmed prøvd ibux-salve (uten særlig effekt). Nå tror jeg at jeg har finni såler som duger. Må nok ta disse plagene litt mer på alvor. . Som min gode nabo uttrykte det; "javisst er det normalt når man er 65 - men IKKE når man er 45"

ps. jeg blir snart 46, og idag måtte jeg attpåtil kjøpe lesebriller på Nille...neimen ikke bare-bare!

Nå om dagen strikkes Frost...

Det er vel ikke særlig håp om fjelltur for morgendagen, så jeg slenger med noen bilder fra sist uke.

Vi starta å gå fra Flatvollen, og denne lange, hårete og blodige greia her, lå like ved stien. Jeg pirka forsiktig borti det, og da så jeg hva det var; det var bast fra ett reinsgevir! Bukkene feier av seg det nå når brunsten nærmer seg og de er menn igjen. Hadde tenkt å putte det i sekken på hjemveien, for dette måtte jo være midt i blinken for skrinet til Gry, men så glemte jeg det, gitt. .

Rein var det overalt denne gangen også. Dette var vel dagen før reinsjakta starta . . .

Nalle Lapphund ved Reinsjøen.

På heimvegen møtte vi på en multeplukker i 80 åra. Han gikk med lette steg i gamle gummistøvler (og tomme spann), mens jeg såvidt orka å gå i mine dyre fjellsko...

Fridag på en fredag er uvanlig for meg, men det var veldig ok! Jeg hadde mange planer for den dagen, bla. skulle Angolina klippes.

Two of a kind?Jeg hadde med meg kaffe og radioen sto på, det var riktig så trivelig på hybelhuset. Angolina gjorde seg til for Ullf sånn med jevne mellomrom, men ho var kjempeflink til å ligge stille mens jeg klipte.

Jeg tror det har flytta inn en nisse her. En som skremte vettet av meg tidligere på dagen. Da jeg kom inn til kaninene, satt nemlig Anina i buret ved siden av sitt eget – i buret over Ullf, og hvordan ho har kommi seg dit er fullstendig uforklarlig! Ho bor i 2. etasje sammen med Angolina, og trives med det, så ho var ganske fortvila da jeg kom henne til unnsetning... Jeg tror nissen må ha angra seg, og godsnakka med dem etterpå. Når sant skal sies hadde jeg grua meg ei stund for å klippe Angolina, for ho er ganske sprelsk – men så gikk det over all forventing! Jeg må nok vokte meg vel i tiden som kommer, det går fort mot jul. . .

Se så fin Kira Angolina blei!!

Kjerringtorget på Nes er en fast tradisjon den siste helga i august. Det er ett kjempestort marked der kjerringer fra hele landet selger produktene sine. Forhåpentligvis er de litt heldigere med været imorgo (søndag), så jeg satser på å ta en liten tur dit for å se meg omkring.

LEV VEL!

Lapphund-garn. På en mandag.

2011-08-23T00:35:00.000+02:00

Jeg vaska heimespunnet hundegarn og hengte det ut til tørk i ettermiddag! Nalle Linselus var selvfølgelig på plass med en gang...

Satte inn dette bildet på Facebook, og dermed kom det en drøss med kommentarer og endel spørsmål. Derfor tenkte jeg at jeg burde forklare litt.

Jeg har blanda hunde-underull med 30-40% saueull, det kommer litt an på hvor kort/lang hundeulla er. Det trengs en viss lengde, for å få garnet til å holde sammen og bli sterkt. Deretter kardes det godt sammen i lette tuller, og så er det bare å spinne ivei på rokken. Når snella er full, spinnes ei til av den samme blandingen, og til sist tvinnes de to sammen til to-tråds-garn.

De tre bakerste hespene, er av Nalle og sønnen Frost, den staselige karen på bildet under ;)

De to gylden-brune er spunnet av Ville, Stavangers finske skjønnhet.

Det kvite er av Milli, Nalles forlovede og alles stolthet.

Og så er det Wilma. Den beste og vakreste svenske lapphund i verden!

Det har vært utrolig moro å prøve seg fram på de ulike fargevariantene. De er veldig ulike i strukturen også, faktisk. Nå gleder jeg meg til å strikke litt av garnet...

Jeg har ikke tenkt å blande inn angora i hundeulla. Angoraen har så mange spesielle og gode egenskaper, at det vil være litt synd å "utvanne" den. Jeg tror angoraen er best som den er. Det er kanskje lapphund-ulla også, men den har lite spenst i seg, og jeg tror derfor den har godt av å blandes med litt saueull. Men jeg har mye å lære, og det er spennende å prøve seg fram.

Noe av det som ble igjen av en forskrekka Anina...

Hundene røyter så ulikt, men ett vottepar eller noe småtteri kan man ihvertfall få ut av hver røyteperiode. Dekkhåra må sorteres ut, den er for stri og stikkete, og "skjærer" sund tråden. Valpeull er heller ikke brukandes, den blir for kort og "løs".

Jeg ble så frista, og kjøpte noe fiber gjennom Spinnvilt for ei stund siden - fargerike og forskjellige ulltyper. Men jeg tar fram den fine lapphund-ulla (og Glenne-sau-ull!!) likevel...

Ikveld er det Tuuli som spinnes.

Søndags-frokost

2011-08-21T15:40:00.001+02:00

"BANK – BANK, hvem er det som kommer der?"

To nysgjerrige og forventningsfulle små kaninsnuter stikker fram....

Grønnsakene går ned på høykant...Salaten først, så brokkoli, sukkererter, agurk, paprika og til sist....gulrøttene!

verdens nusseligste angora-venninner deler alt

HA EN FORTSATT FIN SØNDAG !

Snipp – snapp – snute...

2011-08-17T21:13:00.001+02:00

Vegviserne Kango og Berit!

Vi vandrer med freidig MOOT . . . ihvertfall Thea!

FJELLFANTER

GODE VENNINNER PÅ TUR

Varden på Åkrefjell 1209 moh. Fantastisk utsikt mot Gaustatoppen, Hallingskarvet og Hardangervidda, Skogshorn og Jotunheimen...

Takket være Thea, fikk Wilma være med på turen - og Wilma var så takknemlig!

Ho la all sin elsk på Thea. Men det var flere som la sin elsk på Wilma...

Hanne har oppfatta hva som skjer...

"HÆÆÆ – CHARLIIIIE !?!"

NEI – NEI - NEEEI

Uskikkelig guttunge, feil vei og greier....

ROEN SENKET SEG IGJEN.

Bienna fikk leksa om farlige, innpåslitne guttevalper...og en liten matbit.

Kango sto som en påla og kjente på fjell-luft og dame-duft. . .

og Nina & Charlie ble sittende litt for seg selv i den store, store verden...

..ei bittelita stund. Neimen ikke greit når damene stiller seg opp i kø!

Stakkars Charlieboy.

Vi gikk nedover igjen i flokk og følge.

Vi tok enda ei lita kvil ved Midtre Bostjern før heimturen. Avskjedstunden nærma seg faretruende.

Tusen takk for fine dager, Charlie og Nina, Bienna, Thea og Hanne!!

Så var eventyret ute. . . .

Nei, ikke helt ;-)

TUSEN TAKK FOR DEN TØFFE BALLEN, TANTE NINA!

ANINA OG ANGOLINA TAKKER FOR "SKRANGLA"

Kaniner ER leikne, spesielt når de har lite ull :-)

Og se hva Nalle fikk... Han er SÅÅÅÅ stolt!

Gærne jinter

2011-08-15T23:24:00.001+02:00

Kveldsturen og snorkesprayen hadde hatt god effekt. Folk og dyr kom til seg sjøl sakte men sikkert, og alle var glade og fornøyde denne torsdagsmorgen.

Nina og jeg hadde tatt en beslutning . . .

Nalle låg oppå stabburstrappa og nøt morgenstunden, og fulgte dovent med på hva vi gjorde.

Hanne fulgte også med, og ho ser da visselig en smule bekymra ut..?

Og Bienna . . visste heller ikke helt hva ho skulle tru.

Vi hadde nemlig kjøpt samma hårfarge til halv pris dagen før, og det måtte bare prøves!

Mens vi åt frokost, godgjorde farga seg -

- og Nalle tok livet med STOOOR ro, som vanlig.

SKYLLE - SKYLLE - SKYLLE

Charlies engler – det må være oss

VOALA – mette i magen og klare for dagen!